tirsdag 18. mars 2014

Det føles litt urettferdig


En kar i gul/svart overtrekksdress er til stadighet observert på stiene i sentrale Feiring... hvem kan det være?
 
Urettferdig...(?)
Det føles litt urettferdig. På de ulike forelesningene vi har her på Feiringklinikken fokuseres det veldig mye på påvirkelige faktorer som kolestrolnivå, høyt blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet, stress/depresjon og overvekt. Nå som vi er hjerteoperert er disse faktorene om mulig enda viktigere enn før.  Jaha... hva med meg? Riktignok har jeg røyket, men sluttet for 36 år siden. Noen vil nok også mene at jeg har stresset mye... jeg kaller det å jobbe mye uten stress.

I morgen skal vi snakke om endringsprosessen... hva vi kan gjøre for å bli flinkere med de påvirkelige faktorene. Hva skal jeg fokusere på da... det blir for flaut å si at jeg er "perfekt" - og det er jeg da heller ikke, så jeg får ta tak i kolestrolnivået - som for en hjerteoperert bør være en god del lavere enn for andre. Jeg kan jo ikke klage på arvelige faktorer - altså mine avdøde slektninger - men det føles litt urettferdig.

Men bare "litt" urettferdig.
Det er så mange sykdommer og ulykker vi kan bli rammet av, så jeg bruker selvsagt ikke energi på det jeg ikke kan gjøre noe med - jeg har det tross alt veldig bra!

Rundtur i Midt-Feiring
I dag fikk jeg tak i turkartet som en god kjenning, Arne, har tegnet over Midt-Feiring. Jeg fikk det elektronisk fra Arne, men de solgte også kartet i resepsjonen her. Så fort dagens program var over tok jeg med meg kart, fotoapparat og en litt rufsete kropp på tur. Det var fint vær og mindre vind enn i går, og ruta var planlagt på forhånd.

 
Turen gikk på hovedsaklig  stier fra Feiringklinikken via Årneslandet, Hyttebyen, Feiring skole og opp til Skålerud ca 240 høydemeter over Mjøsa. Puhhhh, jeg ble sliten i motbakken - ikke minst der det var brattest og underlaget var skaresnø. Bygdevegene tilbake ble lett - og med flott utsikt over Mjøsa. En kuriositet er at jeg møtte Arne - som kom kjørende - 5 minutter før jeg var ferdig med turen - så vi slo av en prat. En drøy halvtime tidligere hadde jeg gått over gårdsplassen hans på dagens høyeste punkt.

Turen tok sin tid selv om det bare var 8,5 km. Jeg rakk med et nødskrik middagen - som sistemann. Hadde jeg ikke rukket det ville turen vært verdt det - det er for øvrig kveldsmat å få, så jeg ville overlevd uansett.

Veien langs "Hyttebyen" ved Mjøsstrand..

Idyll ved Mjøsa's bredd.
 
Oppover og oppover, fortsatt barmark ovenfor Feiring skole.
 
 Utsikt fra Stenberg

Det var tungt den siste kilometeren med 10% stigning og skaresnø.

Utsikt fra tomta til Arne på Skålerud.

Isholke i de første partiene på veien tilbake.

Jeg valgte å gå gjennom skogen et par hundre meter -
helt problemfritt på skareføre.

2 kommentarer:

  1. Ja, men det er jo temmelig urettferdig at slike som deg, som trener, holder seg slank, ikke røyker og lever ellers tålelig sunt skal rammes slik! Men livet er som kjent ikke rettferdig

    SvarSlett