torsdag 3. april 2014

Disserudskjæret - eller ikke

Skjæret i bakgrunnen var altså ikke Disserudskjæret!
 
Kreativiteten tok overhånd da OptimistGammeln skulle sjekke opp Disserudskjæret i ettermiddag. Var skjæret landfast - eller ikke. Det var landfast! Det trodde jeg i alle fall til jeg kom tilbake på hotellet og sjekket kartet; jeg hadde ikke vært på Disserudskjæret, men på et mindre skjær 600 meter lenger nord i Mjøsa.

Det var så flott vær at jeg fulgte riksveg 33 lenger nordover enn først planlagt, for så å lete opp Disserudskjæret nordfra. Det må påpekes at kartet jeg hadde med ikke gikk så langt nord... og det var betydelige begrensninger i hva jeg husket av kartet jeg så på nettet før jeg gikk ut.

Pytt sann... det var jo så lett så. Jeg fant skjæret med en gang, og hygget meg med å ta en del bilder i "fjæra". Tilbake fulgte jeg stranda en stund før jeg dro meg inn på land for å finne en veg opp til nedre Disserud - som jeg husket fra kartet på nettet. Jeg fant ingen veg, men masse tett kratt... som jeg kavet meg gjennom først bortover - og deretter oppover lia mot riksvegen etter at jeg ga opp å finne den vegen jeg lette etter. Nåja, jeg kom til Øvre Disserud - og var egentlig fornøyd med det. Jeg så jo at jeg hadde kommet opp sør for vegen jeg lette etter.

Jeg får ta en ny tur til Disserudskjæret i neste uke.

8:33/km = gåpers!
Bena var tunge etter gårsdagens topptur til Årneskollen og styrketreninga rett før jeg gikk ut. Likevel fikk jeg opp bra fart, og på de siste 4 kilometerne tilbake var farten 8:33/km.... det er det klart raskeste jeg har registrert så langt for GåGammeln.

Utsikt over Mjøsa ved Nygard.

Fra Disserud.

Riksvei 33 er bred og fin nord for Feiring,
det er litt kant å gå på og det er 60-sone.

Dette huset i Fagernesvegen lå fint til ned mot Mjøsa,
men må vel defineres som oppussingsobjekt...

Sandstrand på "Lilleskjæret" -som altså ikke var Disserudskjæret.

Lilleskjæret 123,0 moh... Mjøsas normale vanspeil er 123,2 moh.

Langgrunt ut mot Lilleskjæret...

Ikke akkurat badestrand for småbarnsfamilier.
Vanskelig å lage sandslott her.

Tysbast vokser vilt over alt i området.

Det gjør den vakre blåveisen også...

Omsider kom jeg til bebyggelsen etter en lang tur i krattskauen.

Selfie på tilbaketuren.
Herfra gikk jeg i "persefart" tilbake til Feiringklinikken.


Fotoorientering og kart på hodet!
Det ble mer orienteringsbom i dag enn på turen til Disserud. Første post på programmet i dag var tur-o eller mer presist fotoorientering. Det var en gøyal for for turorientering der vi skulle gjenkjenne et bilde fra det stedet som var avmerket på kartet. Det var litt tricky noen ganger... men gruppa jeg var på kom seg først til mål uten fatale bommer. Men to bommer ble det, begge signert undertegnede. På den siste bommen hadde jeg snudd kartet på hodet...(Kenneth ordnet opp). Jeg sier ikke mer, stikker bare hodet i sanden!
 
Vinnerlaget med Guro, Kenneth, Bjørg, meg, Eva.

Kartet
 
Søskenbarn på Feiring
Med opprinnelig 54 søskenbarn er det mange av dem jeg knapt nok kjenner igjen om jeg møter dem på gata. Hvorfor kjenner da de andre igjen meg? Er det fordi de andre er flinkere til å huske ansikter, eller er det jeg som ser så steika rar ut? I dag skjedde det igjen... "er ikke du Olav Engen" ble jeg møtt med i det jeg kom tilbake fra Disserudturen. Det var gubben til søskenbarnet mitt Bjørg, fra Braskereidfoss. Bjørg har hatt infarkt og skal utredes på klinikken i morgen. Det ble en hyggelig prat med begge før kveldsmaten.
 
Styrketrening og Olav Tyson
Før gåturen min hadde vi trening i styrketreningsrommet. Jeg nærmer meg dobbel belastning av det jeg våget å legge på i den første styrketreninga for to uker siden. Mest fornøyd er jeg med 200 kilo i 3x8 sittende benpress... alle andre verdier, spesielt øvelser for overkroppen, er fortsatt latterlig svake.
 
På bildeserien nedenfor har Kenneth fanget opp Olav Tyson i en boksesekvens etter styrketreninga. Det er nok ikke mange som våger å møte den karen i ringen!
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar