lørdag 31. mai 2014

10 timer til start i Romerike50

Bjørn og Monica henger opp dagens n'te merkebånd...
 
Jeg har startnummer 1, men deltar ikke i det første Romerike50, jeg har jo sluttet å "konkurrere" på tid. Derimot er jeg løpsleder med akkurat så mye værflaks som det er lov å ha. Strålende vær dagene før løpet og sannsynligvis også løpsdagen gir ei fantastisk flott løype på Sessvollmoen.

Jeg skal likevel to runder i den 10 kilometer lange løypa i morgen, først ved 6-tiden på morgenen for å sjekke merkinga og sette opp kilometerskilter, dernest sent på ettermiddagen da jeg skal ta inn merkebåndene. Jeg starter med dette siste så fort siste løper har passert 40 km og legger ut på siste runden.

Merke-Monica fire kilometer ut i løypa

Totimers merking-av-løypa-tur
I dag hadde jeg en svært hyggelig merking-av-løypa-tur med Monica i klubben, og med Bjørn som dukket opp etter 2-3 kilometer og ble med på resten av merkingen. I supert sommervær (+24C) merket vi de første åtte kilometerne før vi gikk tom for bånd og merkepinner. Resten tok jeg på kvelden alene, men da gikk det i halv fart... så det er kjekt å ha noen med seg på slike oppdrag. Alt i alt fikk jeg over tre timer i skauen i dag.

Et Facebookbilde av Tomas&Co som merket løypa til Vestfold Ultra Challenge forrige helg, ga meg en genial ide der vi bruker 60 cm lange blomsterpinner som vi stikker ned i bakken og henger merkebånd på. De 100 pinnene som var klargjort gjorde løypemerkinga til en lek. I tillegg ble det mange hengende snitslinger også, så i alt ble det ca 350 merkebånd på 10 km. Senere skal jeg utelukkende bruke blomsterpinner!

Bjørn har tatt oss igjen, og tok dette bildet av løypemerkerne.
Jeg ser ut som en ballongselger på tivoli med alle de klargjorte båndene.

Alt klart for Romerike50
Da er alle forberedelser til Romerike50 unnagjort. Det er 10 timer til start, men 6 timer til jeg må reise hjemmefra og 5 timer til jeg må stå opp. God natt!

fredag 30. mai 2014

Tretoppers på Romerike med min søster

Etter en uke med minimal trening, mye jobb og en weekendtur til Kiel, var det godt å få brukt bena litt mer igjen. Min hårfint eldre søster har aldri vært på verken Skreikampen eller Fjellsjøkampen - og nå skulle jeg være "kjentmann" og turfølge.

Dette var jo også en grei oppvarming til mine mange planlagte "stunt" senere i sommer; Alle Nes tur-o-poster på en dag, 65 tur-o-stolper i Gjøvik på en dag, Romerike 10-toppers, 13 vandringer på Dokka på en dag, Marka24, 50 kjentmannsposter i Oslomarka på en uke.

Høyest, nordligst, tydeligst i Akershus
Nå trenger ikke jeg fristes med så mye for å dra på tur med verken Reidun eller andre, men jeg vil jo gjerne at turene skal være litt utfordrende, så vi endte opp med en topp ekstra - slik at gårsdagens tur ble Romerike 3-toppers. Fjellsjøkampen (812 moh) er Akershus' høyeste topp, Skreikampen (698 moh) den nordligste og Mistberget (663 moh) den tydeligste. Samlet distanse på de tre toppturene var 18 kilometer og antall høydemeter var 1 070. De tre turene tok 4:20, reisetid i alt ca 3:45!

Reidun på Skeikampen

Vi får trimme med den helsa vi har!
Vi møttes ved Ormlia i Eidsvoll og startet vandringen til Fjellsjøkampen ved 9-tiden. Det var 11 grader og sol, begynnelsen på en fantastisk fin turdag. Reidun med et "tvilsomt" kne etter en idrettsskade for en mannsalder siden, jeg med redusert kapasitet etter hjerteoperasjon og begrensende medisiner. Ikke like spreke som før, men minst like ærgjerrige når det gjelder å fullføre de måla vi setter oss. Vi får trimme med den helsa vi har!

Fjellsjøkampen
I fint vær er det fint over alt, og alltid litt ekstra fint akkurat der du befinner deg. Slik følte vi det på turen opp til og ned fra Fjellsjøkampen. Det er ikke lenge siden folk gikk på ski der oppe, men nå var det bare noen små flekker igjen over 800 moh. Det er en tross alt enkel tur med ca 350 høydemeter fra Gjødingssætra i Hurdal til Fjellsjøkampen - og selv om vi gikk også nedover tok det bare 1:15 inklusive fotostopp og annet sommel. Både denne og de to andre toppene var forresten med på min 10-toppers tur i fjor.

Tårnet på Fjellsjøkampen

Skreikampen
Om utsikten er flott fra tårnet på Fjellsjøkampen er den enda finere på Skreikampen lengst nord i Eidsvoll. Her var jeg første gang med Gunnar på vår Feiring 12-toppers tur i 2010, og siste gang i forbindelse med rehaboppholdet på Feiring i mars. Spesielt utover Mjøsa er det vakkert fra 700 meters høyde. Også turen fra Øverbygda nord i Feiring til Skreikampen er en enkel tur med ca 335 høydemeter. Det var en fin følelse å være ferdig med to topper før lunchtid, den siste tok 1:20 inkl romslig stopp på toppen.

Det er åpent og fint på Skreikampen - og en strålende utsikt.

Mistberget
Mistberget er den laveste av de tre toppene, men har likevel den mest revende ruta enten vi tar turen østfra via Åsleia eller sørfra via Kvedalen. Vi gikk fra Åsleia via Gruva med 390 høydemeter før vi startet på trappa opp i utsiktstårnet. Tårnet på Fjellsjøkampen hadde innebygd trapp, mens den på Mistberget er av det betydelig mer luftige slaget - en trapp jeg har hatt mange turer i de siste årene. Det var tørt og fint i terrenget, og dermed ble mye av de "lurvete" stiene opp til Mistberget og ned igjen på sørsiden rene "påsketuren" sammenlignet md forholdene på en treningstur for to uker siden. Selv om utsikten er fin fra tårnet og fra pynten ovenfor Krafttjernet, er det ikke like trivelig terreng her som på de to andre toppene. Men en fin utfordrende tur var det, 1:45 inklusive tårnbestigning ++

Utsiktstårnet på Mistberget

Mye fin trening i gåing
Hvor mye trening er det i en slik tur i forhold til "ultraløping"? I motbakke er det som å være på ultraløp - der går vi gamlingene uansett. Forskjellen ligger i de flate partiene og utforbakkene - men alt i alt er dette finfin trening selv om vi "bare" går!

Flere bilder fra turen (-e)

 
Reidun på 800-metersutsikten 300 meter før selve Fjellsjøkampen.

Glad søster på tur med lillebror.

Det stemples på poster og skrives i gjestebøker, slikt er obligatorisk på tur.

Vi hadde ventet oss en del snø mot Fjellsjøkampen,
men dette var den største snøflekken vi så.

Motiv sørover mot Fjellsjøen...

Besøk på parkeringsplassen i Øverbygda.
 
Rasteplass ved Johannesgruva sør for Skreikampen.
Mjøsa i bakgrunnen.
 
Stillesitting bare for fotograferinga si skyld...
 
 Motiv fra Skreikampen nordover Mjøsa.

Johannesgruva er fylt med vann...
St.Pauls gruve i nærheten er derimot åpen.

Øverbygdaidyll...
 
 
I "Gruva" mellom Åsleia og Mistberget
 

Enda en gruvearbeider

På en av "Mistbergets venners" mange benker

Ikke vakkert, men vilt og interessant.

Reidun på luftig klatretur i Mistbergets utsiktstårn.

En av Romerikes "10 på topp" poster 2014.
Jeg kommer tilbake senere - til en ny "alle-på-en-dag" tur.

Utsikt mot Krafttjern med Hurdalssjøen enda lenger bort.

torsdag 22. mai 2014

Nye kondis.no lansert i dag

Det har tatt sin tid, men i dag var det endelig tid for lansering av www.kondis.no i helt nytt og mer moderne design. Sidene er nå også tilpasset lesebrett og mobil. Hele dagen har gått med til å jobbe med layout-tilpasninger, kontakt med CustomPublish om diverse bugs og kartlegge ytterligere forbedringspunkter. Hektisk men interessant dag.

Lett trim og ribbevegg
Det var greit å koble av med en gåtur rundt golfbanen i kveld, og nå har jeg også malt og montert ribbeveggen på terrassen min - eller treningsrommet mitt når jeg vil det slik. Ikke mye til fysisk aktivitet altså, og slik var det i går også med golfbanerunden til fots uten køller i tillegg til et par runder på 6-hullsbanen med køller. Forklaringen er at jeg er litt sliten etter mandagens 7-timerstur.

tirsdag 20. mai 2014

Marka24 "prerace"

Vading over Heggelielva


http://marka24.no/

24 timer på jakt etter poster i Nordmarka... om fire uker. Finnes det noe morsommere å se fram til? Etter at Marka24 kolliderte med "Kristins Runde" begge de to første årene, fikk vi endelig deltatt i fjor. Resultatet ble en 11. plass i Hardhausklassen for feltets desidert eldste par -  og et minne for livet.

Det umulige er mulig
I år så det ut til at deltagelse ble umuliggjort etter at jeg "svært overraskende"  måtte hjerteopereres 28. januar. Men brystbenet grodde raskt, treninga ble raskt gjenopptatt, og alt har gått over forventning.  Utrolig nok er jeg nå 3,5 måned senere påmeldt til årets Marka24 - fortsatt med Gunnar Fæhn som makker, men nå i "Turklassen" - og med ambisjon om å skrape sammen flere poeng enn i fjor på noen færre kilometer. Det siste henger sammen med at postene ligger litt gunstigere i år, og gutta på 64 og 65 har blitt enda et år smartere!

Blogg fra fjorårets tur: Marka 24 –et realt tureventyr på 123 km

Rutinerte
Vi er godt kjent i store deler av marka og i traseen vi har planlagt for Marka24, men det var noen blåstier vi ville sjekke i området mellom Jonsetangen og Sørkedalen. Etter gårsdagens 7-timers tur (6:41) er vi trygge på alle veivalgene. Planen som var satt opp for Marka24 holder mål, og vi mener vi rekker ytterligere en post (avgjøres ca 12 timer ut i Marka24). Fordelen Gunnar og jeg har er at vi vet bedre enn de fleste hva vi tåler av fart på vei og på sti, gjennom et døgn. Vi har også bra rutine rundt antrekk, kosthold og alle de forskjellige tingene som følger med på en så lang tur. Vi medbringer egen lege (Gunnar) og o-løper (meg).... og masse ultraløpererfaring (begge) så dette må bare gå bra.

hmmm... snø ved Jonsetngen. Hvordan er det da innover i Marka?

Pre race
Det ble en del logistikk før Gunnar og jeg gikk ut fra Jonsetangen i går. To biler fra Romerike til Sørkedalen, en bil videre til Jonsetangen + ekstratur nedom Klekken for å veksle penger til bomautomat. Men 10:30 var vi klare, det var sol og 15 varmegrader, og når jeg sier "gikk ut fra..." så mener jeg at vi gikk. Det blir uansett mye gåing på Marka24, og vi har et tidsskjema som baserer seg på ca 115 km gåing. Nå skulle det testes, selv om vi egentlig visste svaret. Med en marsjfart på ned mot 9:00 min /km på veg og 13-14:00 min/km på sti kom vi til Sørkedalen med et snitt på 11:33 min /km - inklusive alle mulig stopp. Om fire uker må snittet være 13 min/km. I dag var andelen sti nesten 50% (målt i kilometer), mens andelen sti blir mye mindre på Marka24 - anslagsvis 30-35%.

Sti!

Sti!

Bedre enn fryktet
Temperaturen steg utover dagen, så det ble en herlig varm tur. Allerede ved startpunktet så vi mye snø, og forsto at vi hadde glemt en ting i planlegginga av dagens tur. Det ble da også en del vassing i snø - og mye kaldt vann i myrer og bekker. Hovedformålet var å sjekke en del blåstier og ei skiløypa, og alle disse rutene var gjennomgående bedre enn fryktet. Likevel blir det et påslag på opptil 50% på sti kontra grusveg - ikke minst når vi tar med at det koster mer krefter.

Her vader Gunnar over Heggelielva på vei til Ospeskog:


Kosetur på Krokskogen
Som fersk hjerterehab-pasient fikk jeg slite i de bratteste kneikene, ellers gikk det greit. Etter ca 5 timer ble det gradvis mer jogging også - ingen av oss var jo spesielt slitne. Vi var innom postene på Vambua, Løvlia, Heggelia, Presthytta og Ospeskog, men rundet utenom selve toppen på Gyrihaugen og utenom Myrseter selv om disse skal være med 14. juni. Av disse postene er det posten ved Vambutjerna som eventuellt kommer i tillegg til opprinnelig 1700 poengs plan, og nå vet vi hva det kreve at tid og krefter.

Flere bilder fra turen:
Blåsti mot Viksetra!

Veien mot Vambutjerna

Gunnar ved enden av Vambuvegen der en av postene kommer.

Skiløype sør for Vambu, vått men framkommelig.

Utsikt mot Storflåtan fra Nord.

Fra badeplassen øst i Storflåtan med utsikt mot Langtangen.

Gagnumsætra der stien tar av til Løvlia.


Men først litt snø - som er borte før 14. juni.

Flott stiparti ved Skamrek.

Mye toppknekk etter sist vinter...
vi klatret over/utenom et hundretalls slike.

Slike stideler kan bli en utfordring på natta...
Det var en av grunnene til at vi sjekket av siiene i dette området.

Løvlia badet i sol og flerogtyve grader!

Slike utfordringer reduserer snittfarten!

Gunnar ved bekken fra Kapitaltjernet.

Hoggorm som koser seg på Steinfyllingsdemningen ved Kampevaddammen.

Gunnar ved Presthytta.

 
Vann må han ha. Gunnar satser på småflasker og regelmessig fylling.
Jeg startet med 3-liters drikkepose og slapp etterfylling.

Spinkel klopp mellom Presthytta og Kampesætra.
Her var det er herlig stiparti som vi neppe løper i juni, da skal vi nedom Myrseter.
 

Gampetjernbekken.

Kampesætra var ingen idyll med mye rusk og rask på plassen.
Her var det litt vrient å finne riktig sti videre, men vi fant stiskilt "Sørkedalen".

OptimistGammeln på snøføre.
Stort sett var snøen hard, men plutselig tråkker du gjennom.

Gunner rydder vekk en toppknekk som lå over stien.

Det var ganske bra vannføring over Heggelielva ved nedre Fjølhytta.
Gunnar har dårlig kontroll før kryssing.
Se også video lenger opp.

Bekkeblomster.
Ellers var det sesong for hvit- og blåveis innpå skauen nå.

En av utallige trevelt.

Ospeskog.

Tverrelva - snart framme ved Skansebakken.

20 meter før parkering ved Skansebakken ble vi tatt i mot av et skikkelig skybrudd med hagl og torden. Da var det fint å kunne skifte under et hyttetak.
 
Det var flere som var i Marka i går for å teste deler av terrenget,
bl.a. "Vegetarløperen":
Etter at jeg hadde kommentert innlegget innledet hun et svar slik:
Krampegammeln! Så kult at du kommenterer på bloggen min – du er jo en legende:)
Hehe, herlig! like bra som da Marianne skrev på Facebook for tre år siden,
etter å ha møtt meg på skitur mllom Mylla og Sognsvann:
Jeg fikk en klem av selveste "Krampegammeln".
 
Jeg blir aldri lei av slike tilbakemeldinger!