Puhhh, det er travelt å være på feriereise

Sydenferie betyr sol, varme, avslapning og helst litt mosjon. Kan det være så travelt da? Spørsmålet er betimelig ettersom jeg ikke har hatt tid til å oppdatere bloggen på to uker.

Hvor ble tiden av?
Vi bodde på hotell. Det betyr at frokosten gjerne stjal en time daglig. Lunchen ute stjal to timer og middagen på kvelden stjal tre timer daglig. Litt bading og strandliv hørte med, der forsvant 2-3 timer daglig. En daglig treningstur på 1-4 timer måtte innpasses. Shopping, seightseeing og samvær med gode venner tok resten av tiden vi ikke sov! Puhhh, det var travelt å være på feriereise...

Det ble litt tid til pc'n på sen kveldstid, men det gikk med til å oppdatere meg på nyheter fra fedrelandet og til å sortere/redigere dagens feriebilder. Litt Facebook også, men bare ett blogginnlegg.

Hjemme igjen ventet en overfylt innboks i outlook og masse utestående nyhetsoppdatering som skulle legges ut på kondis.no. Enda mer puhhhh, men natt til i dag var jeg omsider i vater igjen og klar for en mer normalisert hverdag - som "pensjonist". Nåja, jeg tok meg tid til en runde på golfbanen disse tre siste dagene... mer om det i et senere innlegg.

Kort rast på 3-timersturen rundt Laguna Azul.
På denne runden var det faktisk en tredel grusvei... men paddeflatt!

Sydentrim
Som jeg var inne på i forrige blogginnlegg var jeg ikke fornøyd med treningsmulighetene i Torrevieja. Ikke var det treningsrom på hotellet, og det fantes knapt nok noe som kan kalles terreng på milevis avstand. Jeg kunne kjørt langt av gårde, men hadde jo tross alt kona å ta hensyn til... hun ventet på hotellet.

Likevel fikk jeg skrapet sammen ganske nøyaktig 250 kilometer gang/jogg på de tre ukene. Det aller meste var på asfalterte veger eller steinlagte fortau, litt var på grusvei - og skovalget var terrengsko. Jeg hadde med to par terrengsko nedover, dett var dett, og spesielt gåinga medførte en del plager med tåblemmer. Det gikk bedre å jogge, men jeg tok det mest rolig i varmen.

Noen bilder fra sydenturen...
Nedenfor er noen bilder fra det som tross alt var en flott "ferie" (har pensjonister ferie?):

 

Det ble mye mat og mye drikke. Frokost på hotellet, lunsh på strandbar og middag på restaurant var gjennomgangsmelodien i tre uker. Jeg ble veldig godt kjent med det spanske alkoholfrie ølet - som i kald utgave var herlig godt i varmen.

Hotellet lå fint på en klippe ved Middelhavet.

Ikke mye å klage på her...

Utsikt mot La Manga del Mar.

Det er fantastisk å se den 19 km lange hotellrekka på den smale halvøya.

En nedlagt jernbanelinje ved Laguna Rosa var nå blitt til den endeløse gangvei

- delvis steinlagt, delvis grus. 33-34 varmegrader i skyggen, men hvor var skyggen?

Det var flere syklister enn gående/løpende så fort jeg beveget meg vekk fra kystlinjen.

Laguna Rosa i nærbilde. 18% saltinnhold.

Fem minutter fra hotellet var vi på La Mata stranden... god plass og 27 grader i vannet.

Turistliv...

Deilig kaldt øl - med eller uten alkohol - i duggfriske glass .

En ganske vanlig ølhylle, her fra en dagligvarebutikk i La Nucia.

Stranda i sentrum av Torrevieja var mer overfylt enn den mye større La Mata stranda,

stranda vi foretrakk.

Argentinsk biff, 400 gram! Umulig å spise opp alt...

Cartagena var en positiv overraskelse.

Mange historiske bygninger og flotte handle- og gågater.

Park ved havnen i Cartagena.

Madammen på en av mange strandrestauranter vi var på.

Joda, det var litt knusktørt terreng mellom Laguna Rosa og Laguna Azul.

Rene jungelen på deler av turen rundt Laguna Azul.

 

Siste uken kom to vennepar nedover.

Her er vi sammen med Jens og Sigrun i Parque Aromatic.  

Else kom hjem med et dusin en-euro-skjerf.. eller var det to dusin?

Fantastisk vann på La Manga

Det var god plass på de enorme La Manga-strendene.

Tre slitne soldater...

Petter fylte 60 år... her fra champagnefrokosten.

Her er Petter pyntet med effekter vi hadde med nedover.

Sen natt på Abbey Restaurant i Orihuela.

På fredagsmarked i Torrevieja... 1200 salgsboder!

Folksomt på markedet...

Kvinne som speider etter sin sjømann...

en av tre dager med noe gråvær.

Dæggern, dette så gøy ut.

Skinketak i Restaurant El Meson, byens populære og fineste spisested.

Mat, mat, mat... men ekstra hyggelig i slike omgivelser og med gode venner.

 

Andemiddagen min på El Meson...

og nå er det slanker'n etter hjemkomst!