Sosiale medier er ikke asosialt

Mange snakker om sosiale medier som om det er et alternativ til å omgås andre mennesker. Det er kanskje slik for noen, at man helt slutter å treffe mennesker og bare omgås på Facebook og andre sosiale nettverk. Men egentlig tror jeg ikke det, det er nok mest de som ikke er aktive på sosiale medier som kommer med slike påstander. Det er akkurat som røykerne som alltid var de mest sosiale og omgjengelige .... unnskyldningen de trengte for å fortsette å røyke.

Jeg har hundrevis av venner på Facebook, og jeg har samtidig like mye eller mer face-to-face kontakt med mine nærmeste venner som før. På toppen av det har jeg nå jevnlig kontakt med haugevis av mine mer perifere venner, tidligere kolleger, slektninger i andre og tredje ledd osv - en kontakt jeg setter enormt stor pris på, og som fører til både vedlikehold av vennskap og mulighet for å avtale treff når det i noen sammenhenger er aktuelt.

Det er fint å kommunisere med de jeg omgås regelmessig også på Facebook, men det er alle de andre som representerer det aller flotteste ved sosiale medier - de som ellers ville gått mer eller mindre i glemmeboken eller omvendt - glemte gamle meg...

Bursdager er en fin anledning til å stikke fram hodet og si hei på deg og gratulere. Facebook har gjort det lett for oss med daglig påminnelse om hvem som har bursdag - en utelukkende positiv ting slik jeg ser det. Det går kanskje litt automatikk og rutine i disse gratulasjonene, men det gir likevel et positivt signal langt utover absolutt tysssstnad.

Når jeg en gang i året fyller bursdag selv, strømmer gratulasjonene inn - og da takker jeg alle sammen individuelt, en kjempehyggelig øvelse over flere timer der jeg mimrer litt om de forskjellige gratulantene på Facebook, SMS og epost. Det blir litt ekstra chatting med enkelte og noen avtaler blir også gjort - med andre ord veldig flott og sosialt innslag "på dagen".

Billy Elliot - The Musical
Bursdagskvelden ble fin med musikal på Folketeateret i Oslo sammen med Else. "Billy Elliot - The Musikal" var en fin historie og en flott oppsetning, og stykket fikk fortjent hyllest fra en fullsatt sal.

Medaljens bakside var at dette kolliderte med "julemiddag" på Oslo Militære Samfund sammen med eks-Xerox'ere - der måtte jeg melde avbud i år, det var en kjedelig kollisjon og en sosial høytidsstund som glapp.

Trøsten - i tillegg til musikalen - var pannekakene Else stekte tidligere på dagen.... til gutten som er like glad i pannekaker nå som for 50 år siden.