fredag 27. mars 2015

Hvor ille kan det bli, og hvem var dust?

Torsdagens varslede snøkaos ble nettopp det, i hele distiktet. Busser ble innstilt, Gardermoen ble stengt, trailere kom ikke opp bakkene og alle biler med sommerdekk havnet i grøfta.

Og så var det han som la ut på en 2-milstur joggetur langs gangveier, kommunale veger, fylkesveger og riksveger - for å ta pulsen på snøbrøytere og bilister. Snøbrøyterne lot ikke til å ha så høy puls her i distriktet, bilistene hadde det litt verre når de støtte på en joggende idiot langs vegen, og joggeren selv hadde desidert høyest puls - ikke bare på grunn av løpinga.

0-1
Det lille som er av gangveier var bare delvis brøytet, men siden dette var langs E16 var gangveien etterpå fylt igjen av brøytebilene som skulle holde vegen åpen for bilister. Gangvegen og fotgjengere er det ikke så viktig med da, det var tyngre enn tungt både å gå og jogge; 0-1 til meg allerede opp bakkene fra Vormsund.


 1-1
Fra Kulmoen fortsatte ferden på "Blakervegen" - en kommunal veg som selvsagt ikke var brøytet (manglet kanskje 1 cm på angitt snødybde for å rykke ut?), men der hadde bilene laget fin løpebane. Med liten trafikk var dette dagens beste løpsstrekning, 1-1.


1-2
Verre ble det langs riksvei 173 Hvamsvegen. Trafikken var større, vegen var ubrøytet og jeg hoppet som en villfaren harepus ut og inn mellom bilsporene og grøftekanten. Stort sett gikk det bra, men en del av mine saktekjørende medtrafikanter var redd for å svinge på rattet over i motgående kjørefelt... så det ble en del veiledende peking fra den tullete joggeren; 1-2 til meg. Brøytebilene kom etter hvert i begge retninger, men da mangler jeg bare 100 meter på riksveg 173.


1-3
Så ble det enda verre langs Hvamsmovegen - fylkesveg 477 mellom Tomteråsen og Neskollen. Her har man kranglet om anleggelse av gangveg siden før jeg flyttet til Nes på 80-tallet, men gangvei er det fortsatt ikke. Skolebarna får skoleskyss og alle andre bruker bil på denne strekningen. Det må ha vært et sjokk for bilistene å møte på en gammel jogger på denne strekningen. Vegen er smal, det var ubrøytet og masse snø, og trafikken er stor. Stakkars bilister fikk vel snøsjokk da de møtte en gammel jogger på denne strekningen. For første gang som jeg kan huske ble jeg tutet iltert på - ikke bare en, men tre ganger. Andre var farlig nærgående fordi de ikke klarte eller våget å flytte hjulparene en grop lenger til venstre. Atter andre stoppet for å vente på møtende trafikk, men helt i vegkanten og rett foran meg så jeg måtte passere på motsatt side... duster! 1-3.


2-3
Fra Neskollen og langs E16 til Fuglefjellsvegen (mot Årnes) var det endelig gangveg igjen, og ganske nybrøyta. 5 cm snø og like mye sørpe fra riksvegen - men tross alt løpbart den snaue kilometeren. 2-3

2-8
Så kom dagens største utfordring, og joda; jeg var forberedt - nesten i alle fall. Videre langs E16 var det verken gangvei eller parallelle mindre veger uten å løpe 7-8 km ekstra. Sent på ettermiddagen var det veldig stor trafikk i begge retninger, men E16 er jo bredere enn de andre vegene jeg hadde løpt på, og det var litt vegskulder utenfor hvitstripa som ingen så. Jeg kunne løpe litt i vegbanen, men alle mest i sørpe og snø på vegskulderen. Bilistene var stort sett veldig hensynsfulle, det var ikke problemet. Problemet var at en del var alt for hensynsfulle! De la seg ekstra godt ut mot midten av vegen, akkurat nok til å få høyre hjulpar i snøsørpa mellom bilsporene - og jeg fikk en alt for tidlig dusj!

Har du noen gang blitt dusjet ned i regnvær. Det er ingen ting mot tung snøsørpe, og det er tragisk at jeg ikke har bilde av sørpemumien som sto igjen i vegkanten etter fem ganger total nedsørping. Den fjerde av dem sendte meg ut i grøfta... da en trailer brått bestemte seg for å sikte på den samme sørpekanten - selv om avstanden til meg var mer enn meteren fra før. Det var en sammenhengende knallhard dusj i 3-4 sekunder. Det var smertefullt, det var isende kaldt og det fikk fart på den stygge fingeren. Altså fem duster og dermed 2-4, 2-5, 2-6, 2-7 og 2-8.

Eller var det dusten som befant seg i vegkanten?


2-9
Da var det bare tre kilometer gangvei hjem til Vormsund Brygge. Ikke brøytet, men fylt med sørpe og snø fra E16.... en skikkelig kraftprøve for en gammel krok å jogge under slike forhold, men her var det heldigvis mye nedoverbakke. Brøytinga lokalt på Vormsund har vært elendig hele vinteren, og den som har ansvaret gambler nok på at varmere vær skal gjøre jobben for'n de neste dagene (?).
2-9 tap for meg ble sluttresultatet, omtremt som ventet.

 
 

Jeg fikk svar og jeg fikk trent
Så fikk jeg svar på hvor ille det kan bli - for en jogger, på en dag som er ille nok for bilister. Ikke var jeg overrasket og ikke skal jeg gjenta bedriften før alzheimern får overtaket. Det ble uansett en grei 19 kilometer lang treningsøkt... den 85. treningsdagen på årets 85. dag.


Mirchi og Smokie

På kvelden var jeg sammen med Else og Reidun (kone og søster altså) på den indiske restauranten Mirchi i Lillestrøm før vi etterpå var på Smokiekonsert. Maten var god og konserten bedre. Det har i det hele tatt vært en lang periode med massevis av gode opplevelser sammen med gode venner... jaggu er livet herlig!


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar