mandag 4. mai 2015

EcoTrail fra Hønefoten til Kollen

I dag (søndag 3. mai) var turen kommet til den tøffeste delen av EcoTrail-løypa; fra Hønefoten (Maridalen skole) til Holmenkollbakken.

Strekningen er bare 20 kilometer, men over halvparten er stiløping - til dels teknisk sti, det er 600 høydemeter ...og det skal løpes etter at man er ferdig med 15 km opp langs Akerselva og Maridalsvannet ....og man skal rasjonere med kreftene før de siste 45 kilometerne.

Jeg fryktet at dette partiet ville gi meg en snittfart opp mot det jeg kan ha som snitt i EcoTrails 80 kilometer, altså drøyt 10 min/km. Etter 4 kilometer i mest motbakke var da også snittet over 10:30 min/km, men det skulle bli et par minutter bedre.

Etter å ha parkert ved VM-huset i Kollen tok jeg T-bane 1 til Majorstua, T-bane 4 til Nydalen og Buss 51 til Hammeren. Det betød at jeg fikk en drøy kilometer på veg før jeg kom inn på EcoTrail-løypa ved Hønefoten - grei oppvarming før de 3 kilometerne med motbakke opp til Fagervann.

På et par uker har jeg reist mer kollektivt enn på de 10 foregående årene samlet. Det blir litt logistikk på slike gjennomgangsløyper, men jeg ser på kollektivturene som en turist i by'n opplevelse.

Løypekrysset ved Hønefoten, like ved Maridalen skole.
Her er det bare å følge blåstien til Kamphaug.

Det ble nesten bare gåing i motbakkene fra Hønefoten oppover mot Fagervann, bare litt jogging i et slakt parti midtveis. Stien er ikke veldig teknisk, bare steinete, og nå var også det meste av snøen borte. Det var bare i kneika ned mot Fagervann det var mye snø. Denne korte bakken ned til vannet og stien rundt vannet er ganske teknisk, men det går greit å jogge, og det er vakkert ved vannet.

Fra nordenden av Fagervann er det mye gammel skog, det er ganske teknisk og det er mye gjørmete stier på denne tiden av året... og en del snø. Etter at jeg bikket toppen mellom Fagervann og Kamphaug gikk det raskere, selv om det ikke akkurat er drømmeterreng for typiske vegløpere.

På Kamphaug møter vi løypa til Nordmarkstravern som følges ned til Skjærsjøen... her er det også mye stein, men likevel helt greit å løpe bare man passer på hvor man setter foten, og nede ved Skjærsjødammen er man ferdig med det 7 km lange terrengpartiet.

Tofelts sti oppover mot Fagervann.

Fortsatt litt snø, men helt uproblematisk å komme fram.
Noen av disse partiene blir nok bløte og gjørmete 23.mai.

Fagervann, populært turmål selv om det koster litt krefter å komme opp hit om man tar motbakkene fra Hønefoten eller Hammeren. Lettest er det fra Skar ved Øyungen.

Herlig sti....men se opp for røtter.

Fagervann har faktisk navnet fra "fagert vann".

Må bare ta med et bilde til fra vannet...

"Trappa" på østsiden av Fagervann.

Gjennom gammalskogen nord for Fagervann på vei mot Kamphaug.

Snøen forsvinner nok til 23. mai, men det er verre med gjørma.
Det er en del våte partier her over Taraldrudåsen.

Kamphaug, et åpent tun uten gjenværende bygninger, men med et imponerende løypeskilt.
Stien i bakgrunnen er der Nordmarkstravern kommer nordfra, et løp og ei løype som vekker mange gode minner.

Og da er jeg inne på løypa til "Travern".... snart lanseres en spennende nyhet som medfører enda mer løping på denne fine stien.

Oooops, jeg hadde nesa i kartet og løp forbi veikrysset der jeg skulle tatt over Skjærsjødammen.
Var på vei mot Hammeren, men snudde etter 200 meter.

Skjærsjødammen...

Skjærsjøen, et av utrolig mange flotte vann i Oslomarka.

I løypeforslaget hadde jeg lagt løypa helt oppom Ullevålseter slik at løperne fikk en handlemulighet der, men den endelige løypa ser ut til å kutte noen hundre meter nedenfor og rett inn på "tur-motorveien" mellom Ullevålseter og Sognsvann. Her er turtrafikken enorm både sommer og vinter, og grusveien i nedoverbakkene mot Sognsvann er dagens klart raskeste og letteste parti... og vips datt snittfarten fra godt over 10 min/km til 8:20 min/km. Det er hyggelig med mye folk på tur... og ikke minst mye unger på tur som det alltid er langs denne lysløypa.

Etter å ha fulgt grusveien på vestsiden av Sognsvann ned til Løkka, fortsatte turen inn gamle Ankerveien i ganske kupert terreng mot Båntjern og over mot Skådalen. Også her er det ganske steinete, men helt ok stier å jogge i rolig fart. Innunder Vettakollen så jeg nå Holmenkollbakken og dagens mål på andre siden av Skådalen, men jeg skulle en bue nordover, så det var lenger dit enn det så ut til.  Herfra var det - stort sett - bredere stier og mye stigning opp til Frognerseteren, før et nytt lett parti fulgte på mest lysløyper med til Kollen. Ned fra Frognerseteren er det lett å løpe seg bort i alle løypene... men jeg kom på rett spor til slutt.

Store Åklungen ligger vakkert til ved det som kanskje er Norges mest trafikerte lysløype på helårsbasis.

Etter Store Åklungen kommer drøyt to kilometer utforbakke ned til Sognsvann... her er det bare å peise på, eller samle krefter til det som kommer.

Løypa delte seg og jeg valgte den som går på vestsiden av Sognsvann - som ikke er lysløype.

Her løpes Sognsvann Rundt Medsols (SRM) på onsdager fra tidlig vår til sen høst.
EcoTrail går motsols her.

Halvveis ned på vannet skal jeg opp denne stien og over til den vestre veien som kommer ned fra Ullevålseter og Frognerseteren.

Rett sør for Sognsvann tar Gamle Ankerveien av i retning Båntjern og Vettakollen. Et morsomt parti av løypa med både flott sti og litt mer steinete sti.

Parti ved Båntjern.

Båntjern.

Typisk Nordmarkasti så langt sør i Marka.... stor trafikk sliter vekk jordsmonn og lyng.

Frognerseteren, følg løype mot venstre...

Fra lia innunder Vettakollen med den dype Skådalen til venstre.

Siste rest av snø...
Like ovenfor der man krysser Skådalsbekken må man huske å ta løype til venstre.

I bakkene mellom Skådalen og Frognerseteren treffer man på Borgenkulpen rette etter at man har krysset Bomveien.

Fortsatt litt is på Borgenkulpen.

Fra Frognerseteren møtes man av et mylder av veier, skiløyper og stier, ikke lett å velge rett uten merket løype.

"Sporten"

Frognerseteren
 
Magisk utsikt fra skiløypa...

Osloview fra baksiden av Midtstuabakken.

Skibroen over Holmenkollveien.

Holmenkollen Kapell

Flott arkitektur på den nye Holmenkollbakken.
Litt uklart nøyaktig hvor løypa går mellom kapellet og bakken, men det kan løpes overalt.

"Bikkja i bakken".

EcoTrails 45 kilometer starter er sted her i nærheten av hoppet.

Og ved VM-huset som også huser Skiforeningen står bilen og venter.

Alt i alt et variert og morsomt parti av EcoTrail, men opplevelsen for deltagerne 23. mai vil nok variere med hvor vant man er med teknisk stiløping og med hvor mye krefter man har brent fra Vaterland til Hønefoten. Avslutningen er i enkelte partier nesten "magisk", ikke minst utsikten over Oslo fra skiløypa bak Midtstubakken og turen innunder hoppet i Holmenkollbakken.

I dag ble det en tur på 2 timer og 57 minutter (8:39 min/km) på 20,5 km med 643 høydemeter, mens den delen av turen som var i Ecotrailløypa var 19,1 km og 604 høydemeter på 2:46. Jeg kjente det godt i bena i de bratteste motbakkene på slutten, men egentlig brant jeg ikke mye krefter på dagens tur. 68 fotostopp ble det også.

Da har jeg på tre turer vært gjennom ganske nøyaktig 50 kilometer av EcoTrail-løypa med hårfint over 1000 høydemeter og tidsforbruk på akkurat 6 timer (7:12 min/km). For å klare makstiden på Ecotrail kan jeg løpe disse 5 milene tre timer saktere.... det blir kanskje noe midt mellom (?).

Dagens tur på Garmin Connect, "splitt 2" er den delen som gikk på EcoTrail-løypa.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar