Å pella blåbær, det er fa'li det!

På bloggen her skriver jeg om den ene turen mer omfattende enn den andre, om trening 180 dager på rad, og om - alderen tatt i betraktning - bra form. 2015 har vært et fint år sa langt, uten sykdom eller skader - men det var før lørdagens blåbærtur!

Nåja, så veldig skadet er jeg vel ikke nå heller, men 2-3 timer med blåbærpelling i Tesiåsen her på Vormsund har minnet meg om at jeg har en 65 år gammel rygg som helst ikke vil være bøyd for lenge av gangen, knapt nok bøyd i det hele tatt, for her snakker vi om stive saker.

På vei ut av skauen minnet jeg mest av alt om figuren til venstre - riktignok uten stokk, men med tre kilo blåbær i sekken. Og verre skulle det bli.

Søndag morgen var ryggen så vond at jeg uansett ikke hadde våget å gå til legen, da hadde jeg vel blitt hasteinnlagt på Ahus (?). Det var vondt å sitte, det var vondt å ligge - men litt bedre å gå rolig fram og tilbake på stuegulvet. Nå  to dager etterpå har jeg tro på at dette skal gå seg til, men jeg måtte utsette dagens stolpetur i Auskog-Høland til onsdag.

Start forsiktig, og venn deg gradvis til nye øvelser sier vi i idretten.... det gjelder åpenbart også blåbærpelling. Forrige bærtur var vel sånn ca 1964... så jeg var visst litt ute av trening.

Blåbæra er fordelt i småposer og lagt i fryser'n for utporsjonering sammen med den daglige kornmaten til frokost. Blåbær er sunt - og blåbær er godt. Jeg tror jeg tar en tur til etter nye 3 kilo bær, men da skal jeg krabbe rundt i skogen!