torsdag 6. oktober 2016

Da var jeg ikke pill råtten likevel...

En lang sommer med "dilting" etter stolpeposter gjorde meg usikker på formen. Hva har 1500 kilometer i sakte fart (mye i terreng og mye kupering) gjort med formen - i den grad "fart" og ikke "utholdenhet" er definisjonen på god form?

I gårsdagens blogg Treningsvakum, pensjonistpause og fulltids jobb stilte jeg noen spørsmål, og allerede i dag fikk jeg et svar - et positivt svar faktisk; Solid "hjertepers" i Sessvoll-10'er'n!

Etter "testen" skrev jeg på facebook at det var pers med 4 minutter, men da hadde jeg oversett 1:02:39 fra november 2014. Bestetid i fjor var 1:04:43. I dag løp jeg på 1:00:06, men løypa er ca ett minutt lenger nå etter en omlegging på slutten - så reell forbedring er vel likevel 3,5 minutt. Jeg passerte 10-km-skiltet på 58:59.  Året før hjerteoperasjonen hadde jeg 57 og noe som best under "konstruksjonen" av denne runden som i-off på Sessvollmoen senere har fått merket permanent.

Puhhh, det var det svaret jeg trengte; Da var jeg ikke pill råtten likevel... Advarsel: Hvis unge løpere leser dette, farten er selvsagt saktere enn joggefart i yngre dager, men nå er jeg altså en gammel mann.

Det var uvant å løpe sammenhengende "fort" igjen. Jeg ble veldig andpusten, og tok noen korte gåpauser i tillegg til at jeg gikk i alle motbakkene. Likevel ble det altså en helt OK tid i terrengrunden på Sessvollmoen. Dette bør jeg kunne pushe noen minutter når jeg kommer i gang med intervalltreninga igjen - men det viktigste var å få en grei formbeskjed. Bena tok liten notis av turen, det var pusten som var den begrensende faktoren.

Den nye GPS-klokka viste bare 9,95 km selv om løypa er forlenget 150-200 meter fra i fjor. Jeg må ta en ny sjekk med klokka mot en kontrollmålt kilometer på vei for å se om det er et fast avvik. Jeg har nå også byttet fra "Smart1-registrering til "hvert sekund" i tilfelle klokka kutter svinger med den opprinnelige innstillingen....

Det blir vel ikke så lenge til neste test (?).

Forrige ukes "stormkast" førte til noen vindfall 1,5 km ut i løypa. Dette er i et vernet område, likevel håper jeg folka på Sessvollmoen Garnisjon får lov å rydde opp her.

Det var midt på dagen, sol og 14 varmegrader - et fantastisk flott høstvær altså. Likevel sørger nattefrost for at vannputtene er i ferd med å fryse til.

Et digert nytt jorde ligger delvis der løypa gikk tidligere.... og løypa ble lenger enn de tidligere kontrollmålte 10 km (10,15-10,20?). Høydemeterne er fortsatt 84.

Flott høstvær gir fantastiske solnedganger. Dette bildet tok nabo Lin Jeanette fra terrassen tidligere i kveld. På dagtid har jeg hatt en sole-meg-pause i bar overkropp nesten hver dag den siste uka.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar