onsdag 15. november 2017

Stolpejaktabstinens reddet av 33 ulike stolpetyper

Årets stolpejakt er slutt med tre unntak (Bærum, Sarpsborg, Fredrikstad) - og stolpejaktabstinensen presser på. Hva i all verden gjør man på tur dersom man ikke jakter stolper? Jeg jaktet stolper!

På en times tur på Årnes i dag - mens noen prøvde å få orden på DAB-adapteren i bilen min - gikk jeg en liten runde for å se om jeg likevel fant noen stolper. Joda, det er jo stolper over alt! De har verken QR-kode eller tallkode, men de har den fordelen at de står der hele tiden - og de gjør jo nytte for seg, i alle fall de fleste av dem.

Det var en ganske grå vinterdag selv om det var kommet litt snø, så bildene er ikke all verden, men her kommer mine 33 stolpetyper unnfanget på dagens lille spasertur - i alfabetisk rekkefølge:

Barn-leker-stolpe

Brustolpe

Brøytestikkestolpe

Elskapstolpe

Fartsdemperstolper

Fartsgrense-opphevet-stolpe

Flaggstolper

Gangveistolpe

Gjerdestolpe

Hagelyktstolpe

Hold-til-høyre-stolpe

Hundeposestolpe

Ikke-i-bruk-stolpe

Inngangsstolper

Kumlokkstolpe

Litt-av-hvert-stolpe

Lyktestolpe

Nettinggjerdestolpe

Postkassestativstolpe

Redningsstolpe

Skråstolpe

Stakkars stolpe

Stillas-stolpe

Stål-P

Sykkelstolpe

Telefonstolpe

Terrassestolpe

Til-togene-stolpe

Togstrømstolpe

Trafikkskiltstolpe

Turveistolpe

Tvilingstolpe

Vegskiltstolpe

onsdag 8. november 2017

Første joggetur som "pensjonist"

Glommastien fra Elvekongen-brygga på Årnes til badeplassen på Hennisand har blitt en favoritt-tur selv om jeg ikke har vært der siden 25. april. Det har vært 6 måneder der Stolpejakt har vært enerådende på treningsfronten. Nesten 2000 kilometer på stolpejakt (mest gåing, men mye kupert) har vært OK trening.

Denne uka var det tilbake til hverdagen med mer allsidig trening - og nå avslutter jeg også en nesten total bloggpause som har vart siden midten av juni. Så gjenstår det å se hvordan jeg skal klare å ta igjen nesten 50 stolpejaktblogger som er utestående...(?)

I dag benyttet jeg muligheten når jeg likevel var på Årnes, til å legge inn en joggetur langs Glomma mellom Årnes og Henni. 7 kilometer, mest jogg men også noe gåing, 47 minutter. Skrotten er forsåvidt samarbeidsvillig - men vi - skrotten og jeg - gruer oss til kuldegrader; da trekker vi innendørs på Spenst!

Halvparten er turvei - se toppbildet - og halvparten er sti. Jeg liker meg best på stien!



 Det var 7 grader, men litt trekk langs elva. Heldigvis lå Wallmans-lua i bilen.


Fint ved elva på tilbaketuren.



Tilbake til hverdagen
For tre dager siden la jeg ut denne oppdateringen på facebook:
- Tilbake til hverdagen (på en søndag). Første tråkk på spinningsykkelen siden 24. mars! Må igjen prøve å klare mine "30 om dagen" (minutter trening) - hver dag!


Bildet som ledsaget fb-oppdateringen. Kjekt med selvutløser på 12 sek.

Allerede dagen etter ble det en ny 30 minutters spinningøkt, inkludert intervall 15x 30/30 i ganske moderat intensitet. Jeg var i alle fall i gang igjen...


67 år = "ekte" pensjonist?
Men, i går sprakk det. Det var en travel dag som inkluderte møter med Bislett Alliansen og deretter med klubbens arrangementskomité i forbindelse med Bislett 24-timers som nå bare er 17 dager unna.  Det var fine møter og siden det faktisk var min 67-årsdag fikk jeg blomster fra klubben - overrakt av Frants - i tillegg til at Marit hadde bakt kake, og dermed ble det enda hyggeligere. 

Når jeg kom hjem gikk det tre timer til å lese og takke for over 400 bursdagsgratulasjoner på facebook.

Jeg la også ut en oppdatering på facebook om gubbens "honnør-alder":
- Hva jeg tenker på?
- At jeg nå er 67 og det jeg trodde var en "ekte pensjonist"... men så enkelt er det ikke: 
- Definisjon på pensjonist (thefreedictionary.com):
"Person som ikke deltar i arbeidslivet lenger"
- Neivel, så er jeg ikke pensjonist da, men jeg har i alle fall kvalifisert meg til "Honnørbillett" når jeg reiser kollektivt 

mandag 23. oktober 2017

Familiemesterskap for 41. år på rad

Det er kanskje Norgesrekord, og det er uansett ikke mange familier som har arrangert familiemesterskap i orientering 41 år på rad. Vi tre søsknene Engen har deltatt alle 41 gangene, og det har vært 17 ulike deltagere (297 starter) hvorav 9 stilte til start i årets løp i Bråteåsen ovenfor Strømmen stasjon.

Dette er en alvorlig konkurranse for oss som deltar, og på vitenskaplig (?) vis utarbeider vi handicap basert på fart og o-ferdighet slik at alle skal ha mulighet til å vinne. Akkurat denne handicapberegningen var lettere tidligere da alle var aktive konkurranse-o-løpere. Nå er dette årets eneste konkurranse for mange av oss, og grunnlaget for å beregne handicap er mildt sagt basert på gjetninger og jug om hvor elendig form vi er i.

Jeg har vel ikke hatt størst suksess av oss i familiemesterskapet - eller "Engenmesterskapet" som er det offisielle navnet, men jeg har suverent flest "bitre" 4. plasser (13 ganger). På 41 år har jeg bare 3 seire, 6 annenplasser og 4 tredjeplasser - den siste av dem i dag.

Det var en vanskeligere løype i dag enn vi vanligvis har, dermed tapte jeg mindre på å gå enn jeg ville gjort i en lettere løype. Utrolig nok klarte jeg meg med tre minutter tidstap (unødige omveier)... og med handicap ble jeg nummer tre, 41 sekunder etter svigerinne Ida som vant og 25 sekunder etter broder'n (Knut). Det var riktignok med handicap, men jeg hadde også tredje raskeste løps-/gåtid.

Det er forøvrig litt av en sykdomshistorie mange av oss har. Ida ble operert for brystkreft tidligere i år, Knut har vært utredet for et lite hjerteinfakt, jeg ble jo bypassoperert for 3 år siden, søster Reidun trenger snart et nytt kne for å kunne fortsette å gå - og ungdommene er ikke akkurat i topp shape verken vektmessig eller formmessig. Men familemesterskapet må vi ha med oss!

Det var 4 varmegrader, regn og langt fra drømmeforhold under dagens løp - så høydepunktet ble den varme dusjen etter hjemkomst.

fredag 13. oktober 2017

Skritt i sanden - puslete trening på Costa Dourada

Skritt etter skritt, kilometer etter kilometer langs Costa Dorada i feriebyene Cambrils, Vilafortuny og Salou. Det har vært fire uker sydenferie med svært lite trening, men tross alt 190 kilometer langs playaen med utgangspunkt fra villaen vi leier ved Playa de Vilafortuny.

Neida, ikke løping eller jogging. Rask gange - det aller meste barbent i sanda i strandkanten, med bølger som vasker føttene med jevne mellomrom. Aldri noensinne har jeg gått så mye barbent som i den flotte strandsanda her, aldri har jeg heller trent så lite over en så lang periode (etter 1977).

Har jeg savnet å trene mer? Nei, egentlig ikke. Vi har hatt gjester her nede hele tiden, og ferielivet med hovedvekt på stranda - men også litt sightseeing - har vært en herlig tidenes-lengste ferie. Inkludert bilturen Norge-Spania-Norge har vi vært borte i 33 dager når vi kommer hjem om noen dager.

De første ukene var barna Tone og Ole og Oles samboer Jannicke her, mens siste uken har vi hatt besøk av våre venner Mai-Britt og Knut fra Vormsund. Vi har fått med noen turer til Barcelona - inkludert en bomtur til Camp Nou der vi ikke kom inn på Barcelonakampen pga fare for uroligheter valgdagen (Catalonia vil løsrives fra Spania). Vi har vært på tur til fantastiske Guadalest, i Montserrat og i Andorra - og ellers hygget oss i Cambrils og Salou.




Men aller mest har vi vært på stranda her i Vilaforuny - og barbent-turene mine langs stranda er et av feriens beste minner. Ingen av turene har vært spesielt lange - dvs ingen bloggaktuelle turer. Det er like greit, siden jeg egentlig har bloggpause til jeg er ferdig med årets stolpejakt hjemme i Norge. Når jeg kommer hjem har jeg enda 10-15 dager med stolpejakt igjen av årets sesong (dvs til alle årets 3426 stolpeposter er besøkt).










I like stor grad som treninga her nede har vært "puslete", har spisinga og - kremt - øldrikkinga vært desto mer heftig. En stor brun mage er bevis på mange fine dager i sola og alt for mye pommes frites og spansk øl. Jeg har en jobb å gjøre når jeg kommer hjem!

Batteriene er ladet og aktiviteten skal opp igjen.
Årets altoppslukende aktivitet har vært 2000 kilometer på stolpejakt.... det blir nok en mer variert meny i vinter og til neste år.

mandag 11. september 2017

Stolpejakt i Peer Gynts fjellrike - uten tilstrekkelig fjellvett


Hvor er stien? Hvor er sør? Pokkers tåke! Pokkers mobiltelefon! Brr, jeg er våt og kald, men har ikke tid til å synes synd på meg selv.

Jeg befinner meg i fjellet et sted mellom Storlebba og Håkåsæterfjellet - vest for Gålåvatnet. Jeg har vært på Sær-Frons stolpepost nummer 1 på Svartkampen litt lenger nord, men på tilbaketur har jeg mistet stien og er nå totalt retningsvill i tåkeheimen der sikten varierer fra 100-200 meter (det er ikke langt i fjellet). På grunn av manglende dekning låste iPhonen seg totalt like etter at jeg hadde vært på Svartkampen, og når jeg endelig fikk løst den ut sa den at det var utladet batteri selv om den like før viste 60%.

Krise, da hadde jeg ikke GPS som kunne fortelle meg hvor på kartet jeg befant meg. Papirkartet i 1:50.000 er ikke akkurat noe typisk stolpejaktkart der målestokken helst skal være 1:5.000, det var bare egnet til grovorientering, og da burde det være bedre sikt enn jeg nå hadde.

Stolpepost 1 på Svartkampen.

På turen bortover til stolpeposten tok jeg stadig vekk feil av den smale umerkede stien og sauetråkk som det var veldig mange av, men de gikk jo i hytt og pine. Over halve turen tilbake gikk det greit, men ett sted i lia innunder Håkåsæterfjellet merket jeg at jeg kom for lavt, jeg skulle ikke vært nede under tregrensa. Jeg dro meg oppover, fant det jeg trodde var stien, men etter en tid var jeg på samme tråkk og ned i den samme lia. Etter en del leiting og baksing i høy og tett vegetasjon dro jeg meg til høyeste punktet jeg så, men hvor er nord og hvor er sør?

Jeg gjettet selvsagt feil og havnet i lia nok en gang, det var en ekstra høyderygg der som ikke kom fram på det grove kartet. Selv om jeg trodde det var den østvendte siden av fjellet var jeg ikke 100% sikker. Hvor var nord, hvor var sør?  Puhhh, da kom jeg plutselig på at GPS-klokka viser retninger; N, NE, E, SE osv... Da fikk jeg bekreftet at jeg var 400 høydemeter ovenfor Håkasætrin der jeg nok kunne kommet ned, men det så farlig bratt ut på kartet, og det ville jeg helst unngå. Jeg visste at dersom jeg gikk SE, altså sørøstover, ville jeg etter hvert treffe på stien eller i alle fall høyeste punkt på ryggen tilbake mot Børkdalssætrin der jeg hadde parkert.

Etter en krokete sør-østlig tur var jeg 20-25 minutter senere på stien der jeg fant igjen mine egne fotavtrykk fra tidligere på dagen. Det var en lettelse at jeg kom på rett spor, da var det mindre viktig at tidsskjemaet for resten av dagen sprakk - og at jeg ikke ble ferdig med alle Peer-Gynt stolpepostene denne dagen.

Hva var feil?
  • Jeg hadde ikke med reservemobil, den lå i bilen.
  • Jeg hadde ikke med batteribank, den lå i bilen.
  • Jeg hadde ikke med kompass, bruker ikke trenge det.
  • Jeg hadde ikke på noen måte tatt høyde for at jeg skulle gå meg vill.
Unnskyldninger:
  • Det var ikke så tett tåke der jeg startet.
  • Turen var bare 14 kilometer, ikke behov for ekstra mobilbatteri da.
  • Pleier ikke gå meg vill.
  • Har aldri noengang tidligere støtt på tåkeproblemer, er jo ingen fjellmann.


Når jeg etterpå ser på GPS-sporet er jo ikke avviket så voldsomt stort, men jeg så ikke høyeste punkt fra der jeg virret omkring i den bratte lia. Med kompass var det helt kurant å komme på rett spor igjen (nedover på kartutsnittet ovenfor).


3 timer 52 minutter på én stolpe
Jaja, det var altså stolpepost , en tur som ble 16,1 kilometer med 582 høydemeter og latterlige 3 timer og 52 minutter på tur. De fleste steder gjør jeg unna hele stolpejakte 25-50 stolper raskere enn denne ene her. Jeg klarte likevel 16 til samme dag.


Hva er stolpejakt?
Klikk på linken ovenfor og få svaret (må nok oppdateres litt etter at mange av årets turer har vært betydelig mer utfordrernde enn det opprinnelige konseptet)
Der finner du også link til mine 82 stolpejaktblogger 2014-2016 (4642 stolper) med masse bilder. Link til årets turer finner du nederst i denne bloggsaken.


Resten av stolpejakta i Sør-Fron

Meningen var at jeg med effektiv jakt skulle klare alle stolpepostene i Sør-Fron på én dag. Det var store avstander, så det medførte en del kjøring til ulike utgangspunkt. Det liker jeg ikke så godt, helst vil jeg ta alle eller de fleste stolpene på en stor runde - men det hadde ikke nyttet her.

Jeg reiste hjemmefra ved midnattstider, og kjørte til Dalseter der jeg sov noen timer i bilen til soloppgang. Dagen startet med en tur til Ruten 1517 moh, den høyeste toppen på årets stolpejakt, og dagens 17. stolpepost ble besøkt i mørket litt etter klokka 21 på kvelden.

Nedenfor er noen bilder fra fredagens tur (8.september):
SØR-FRON 17 AV 25 STOLPEPOSTER, 41,8 KM TIL FOTS, 1518 HØYDEMETER

Jeg parkerte ved Peer Gynt vegen 960 moh like ved Dalseter Fjellstue, der den tydelige og tross alt lette T-ruta går opp til toppen av Ruten. Det var lett tåke, men helt OK sikt for å følge en så tydelig sti. Det lysnet rett etter at jeg startet på turen til toppen 560 høydemeter høyere enn startpunktet.

Tydelig T-merking.

"Fra toppen av Ruten (1517 moh) kan du se 93 fjelltopper i Jotunheimen over 2000 moh i tillegg til Rondane, Dovrefjell og like til Gaustadtoppen" - kunne jeg lese på hjemmesiden til Ruten Fjellstue. Nåja, jeg så ingen av dem, men toppen av Ruten var nå der.

Her er mitt mesterverk av et foto som skulle brukes til stolperegistrering. Hverken bokstavkode eller QR-kode kom med på bildet! Dette oppdaget jeg noen timer senere da jeg bladde litt bakover i bildene, SUKK! Jeg hadde jo "bildebevis", men var litt stresset over å mange koden til den høyestliggende av alle stolpepostene. Jeg sendte en melding til Renathe, som jeg visste hadde vært på Ruten, og takk til henne - jeg fikk koden jeg trengte bare minutter senere!

Etter en lang kjøretur langs Per Gynt veien var det klart for et par topper nord for Gålåvatnet. Her er jeg ved stolpepost 23 på Hågåhaugen (942 moh) med brukbak sikt under skydekket som skjulte de høyere fjellene.

En halvtimes tur vestover fra Hågåhaugen var stolpepost 22 på Kvitberget som er nøyaktig 1000 meter over havet. Det var lette turer fra Rudlandsvegen til disse toppene.


Ved Kjellhaugen (937 moh) en kilometer ovenfor der jeg startet turen til Svartkampen - stolpe 1 - er det minimalt med tåke... bare litt vann på objektivet. Jeg hadde hørt at andre hadde besøkt toppen nordfra, via Fagerlisætrin vest for Gålåvannet. Litt lenger inn samme veien hadde mange gått til Ruten fra parkeringa ved Graslia. Rutenvarianten min var enklere, men å ta Svartkampen sørfra via en umerket sti var ikke noe sjakktrekk. Hvorfor jeg valgte det: Det var mindre bratt, riktignok lengre, men jeg er ikke glad i for bratte stigninger. At jeg feilaktig hadde tegnet inn posten på en topp 1,5 km lenger sør var medvirkende til valget.

Ved Svartkampen (1306 moh) var tåka eller det lave skydekket av en annen kaliber enn i lavereliggende deler. Det bekymret med null nix helt til jeg rett etter sto der uten GPS-støtte fra mobilappene mine.

Dette er omfattende beskrevet ovenfor. Tilbake i bilen byttet jeg til tørt tøy på overkroppen (var gjennomvåt etter å ha tråkket i fjellkratt) - men beholdt våte bukser og sko, jeg visste det ble mer våte partier på de neste turene likevel.


Tidsskjemaet gjorde at jeg droppet en del av de tross alt lette stolpepostene i Gålåområdet. Men jeg var blant annet innom stolpepost 9 her ved Valsvatnet.

Her er stolpepost 4 ved Peer Gynt Arena helt sør ved Gålåvatnet.

Men ha pokker er dette. Jeg så jo at postbeskrivelsen på stolpepost 8 var "Utpå Gålåvatnet", men jeg hadde ikke sett det for meg så bokstavelig. 100 meter ute i vannet var stolpen festet til en bøye. Det var ikke badetemperatur, det var låste båter og det var ikke et menneske å se noe sted. Sur og grinete satte jeg meg i bilen, men sendte nok en melding til Renathe som kunne tipse om at det lå en melding i appen; "Gul tråkkebåt med kode 2646". Jaha, jeg skulle på båttur.

Hvor deilig tror du det er å sitte i en slik hardplastbåt uten puter og tråkke på pedaler med knærne nesten oppunder haka. Gamle stive gubben måtte legge seg bakover for å få tråkket, det var vondt som f.... i ryggen. Dette er lek for to eller flere personer, men jeg var alene. Jeg fikk padlet meg mot bøya, men så var det å fiske fram fotoapparat og komme i posisjon til å ta bilde av koden - og hele tiden passe på posisjonen. Det gikk jo ikke bra, men det gikk så vidt.

Uffda, det seiler jeg rett over stolpeposten gitt...

Men her var jeg nær nok til å få et godkjent bilde (koden er maskert vekk). Den mest originale av alle mine 8000 stolpeposter var foreviget, og etter en jæ... vond tilbaketur var jeg på fast grunn igjen.

Stolpepost 10 ved Tagestad seter mellom Wadahl Høyfellshotell og Gålåseter kafe.

Stolpepost 15 ved Årstulen 6 km sør for Gålåvannet.

Stolpepost 21 ved Gålåseter Kafe.

Stolpepost 11 ved Storstultjønna.

På vei til Stolpepost 15 ble jeg nok en gang gjennomvåt på bena, både til og fra stolpen. Det hadde regnet mye i det siste, og det var mye vann på stier og ellers, og her har en bekk gått over veien inn mot Jetninggen.

Stolpepost 15 ved Jetningen.

Stolpepost 12 ved Isumhøgda (991 moh). Det var lett å gå på hyttevei nesten helt til toppen - men noen egentlig topp var det knapt nok.

En del kilometer sørover langs Peer-Gyntvegen var flotte Toftsætra med store beitemarker og litt hyttebebyggelse. Her oppe lå stolpepost 19 ved Veidarvon seterstue.

Stolpepost 17 ved Peer-Gyntvegen midt mellom Toftsætra og Fagerhøy.

Dagens siste tur var på Peer Gynt-løypa innenfor Fagerhøy leirskole. Hodelykta måtte fram på den fem kilometer lange turen til stolpepost 14 på Kantliknappen (1050 moh) og stolpepost 18 ved Lauvåsen lenger nordover den T-merkede stien. 

Her fra Lauvåsen...
Planen var å ta med stolpepost 13 på Dørdalsknappen også, men jeg var litt tvilende til om stien der var bra nok til en nattlig tur med en enkel liten hodelykt. Den må jeg ta med på turen 21. oktober, etter den nær forestående 5-ukers Spaniaferien. 

Da jeg ga meg var det +3C, det samme som ved starten i grålysninga. På det varmeste var det +6C.

Stolpejakten her i Sør-Fron byr akkurat som Venabygdsfjellet og Sel/Otta på masse flotte fjellturer, men begrepet "stolpejakt" har jo med dette fått en helt annen enn den opprinnelige betydningen der hovedmålet var å aktivere nye grupper av mennesker som ellers ikke kom seg ut på tur. Dette er mer en tilnærming til topptur-opplegg og tradisjonell turorientering som også er flotte aktiviteter, men mer for de vante turgåerne.


Tidligere stolpejaktturer i 2017:
(Jeg måtte ta en bloggpause for å rekke alle turene.... men alt skal dokumenteres)

Tyvstartet årets stolpejakt i Ullensakerterrenget
Herlig vårvær og Stolpejakt i flyplassbyen
Fjerde året med stolpejakt i Gjerdrum - som vanlig i strålende vær!
Nittedal på langs og kryss og tvers og opp og ned - på jakt etter stolper
24 km på stolpejakt i Fenstad - i nesten vintervær
Stolpejakt Glommalangs og litt til på Årnes
Stolpejakt i Nes dag 3 av 4: Skogbygda og Opaker
Stolpejakt i Nes dag 4 av 4: Hvam, Auli og Fjellfoten/Dragsjøen
Stølpejakt i regnvær dagen før dagen; Aurskog, Bjørkelangen og Løken
17. mai med stølpejakt på Hemnes og en tur langt til skøgs
Stolpejakt i Oslo sentrum, mer urbant blir det ikke
Stolpejakt med høy puls i Varingskollen
Stolpejakten Nordstrand - en flott tirsdagskveldstur
Stolpejakt i Oslo Nord: Park and River Tour 
Lør'nskauing på mimre-stolpejakt i hjembygda
Kveldsjogg til stolpeposter på Skreia og Lena
Stolpejaktreprise i Drammen
Trippel joggetur til stolpeposter på Kolbu, Nordlia og Kapp
Våt 8-timers stolpejakt i Gjøvik
Stolpejakt i Rælingen - mer terreng enn urbant
Stolpejakt ved Myrdammen, en perle i Rælingen
Stolpejakt i Skedsmo, årets flateste jakt
Stolpejakt på Vestre Toten (Eina, Raufoss og litt til)
Groruddalen (kommer)
Brandbu og Grymyr (kommer)
Gran og Jevnaker (kommer)
Søndre Land (kommer)
Lygna (kommer)
Roa og Grua (kommer)
Hamar (kommer)
Ringsaker (kommer)
Stolpejakt i slektsbygda Løten (inkl Budor)
Åsnes (kommer)
Lunderseter (kommer)
Åkrestrømmen (kommer) PÅBEGYNT
Koppang (kommer)
Larvik (kommer)
Re (kommer)
Røros (kommer)
Os (kommer)
Tolga (kommer)
Tynset (kommer)
Lillehammer (kommer)
Vestre Slidre (kommer)
Øystre Slidre (kommer)
Fagernes (kommer)
Bagn (kommer)
Drevsjø (kommer)
Dalsbygda (kommer)
Hobøl (kommer)
Askim (kommer)
Synnfjell (kommer)
Leira (kommer)
Vestre Aker (kommer)
Alvdal (kommer)
Folldal (komemr)
Sandefjord (kommer)
Re toppturer (kommer)
Ålgård (kommer)
Sandnes (kommer)
Venabygdsfjellet (kommer)
Ølnessæter (kommer)
Sel (kommer)
Songdalen (kommer)
Mo i Rana (kommer)