tirsdag 7. mars 2017

Om redsel for ulv og trening i terreng

Denne saken er også lagt ut som Kondiskommentaren denne uka
Faren for å havne utenfor et stup, drukne i et vann eller å bli truffet av et veltende tre er nok større enn å bli spist av ulven.

Debatten om ulv eller ikke i norsk natur er tapt (for motstanderne) før man starter, det bor jo betydelig flere mennesker i områder uten ulv i nærterrenget – enn det gjør der ulven (foreløpig) kan få streife fritt. Og det er ingen tvil om at landets innbyggere er mer positive til ulv i områder der den ikke er i de nærmeste skogsområdene.

Men neida, jeg er ikke motstander av ulven og utbredelsen slik vi ser den i Norge. Jeg er derimot litt bekymret;

Da blander jeg meg ikke inn i debatten om ulvens konsekvenser for sauenæring og elgjakt, men om menneskers reaksjon på det å ha ulven i skogsområder der man gjerne vil gå på tur eller trene.

Mange er redd for ulven! Det er nok mest en myte at ulven er farlig, men det hjelper ikke de som er redde. Det hjelper ikke å si til de som har flyskrekk at, neida, det er ikke farlig i det hele tatt. På samme måte blir det med muligheten for å støte på ulv i skogen. Sjøl klarer jeg overhodet ikke å se på det som farlig; for hvor ofte hører vi om ulv som angriper mennesker? Det er verre for hunder, men det lar jeg også ligge i denne kommentaren.

Men altså; jeg synes det er dumt dersom mange skal gå glipp av fine turer i skogen i rimelig nærhet av der de bor fordi de er redd for å støte på ulv. Du skal ikke lenger enn til Østmarka utenfor Oslo for å havne i denne «faresonen» for å treffe på ulv, og her jeg bor i Nes – fortsatt ganske sentralt – har vi ganske ofte besøk av ulven i nærheten av bebyggelsen. For meg er det mer snakk om at jeg håper å se ulven og få tatt et bilde av den.

Er man redd for ulven – så er man redd for ulven! Da er det ikke så lett å komme med rasjonell argumentasjon. Vi har tross alt vennet oss til å gå på tur i skog og mark uten denne redselen som mange kjenner på, og som nå gjør at mange vegrer seg for å ta turen – i alle fall alene – inn i skogen.

Jeg erkjenner at ulven har kommet for å bli, for de som er motstandere av dette har nok tapt denne kampen. Jeg er ikke motstander, men jeg liker ikke tanken på at dette fører til færre mennesker på tur i de aktuelle skogsområdene. Slik sett har jeg vondt for å se for meg ulv i Nordmarka og Bærumsmarka – der ville nok protestene blitt for store – og jeg håper også vi slipper det, i alle fall inntil den dagen alle forstår at ulv i terrenget ikke er farlig for oss mennesker.

Frykten for det ukjente

I 2013 kunne vi lese om temaet på journalen.hioa.no:
Hvem er redd for den store stygge ulven?
Der ble Morten Kjørstad i Rovdata intervjuet, og han tror ulvefrykten bunner i mangel på kunnskap om ulven og frykten for det ukjente.

– Jeg har forståelse for at mange blir redde når ulven er mer synlig. Dette er en art som mange steder har vært borte lenge, og når den nå dukker opp igjen skjønner jeg at mange kan bli bekymret. Mye av frykten har derimot utgangspunkt i mangel på kunnskap, og bakgrunn i eventyr og myter, sier Kjørstad.

Han mener realiteten derimot er en helt annen.

Ulven vil alltid forsøke å unngå mennesker, og det er fortsatt ingen grunn til å frykte ulven. Det er trist dersom disse observasjonene og denne frykten nå skal hindre mennesker i å utforske skog og mark. Det er det ingen grunn til at skal skje, sier Kjørstad.

Er ulven farligere enn andre ting vi kan bli utsatt for?

På viten.no kan man lese om en rapport utarbeidet av NINA (Norsk institutt for naturforskning) der temaet var:
Er ulven farlig?
En rimelig oppsummering av resultatene er:

- at ulv har drept mennesker
- at ofrene hovedsakelig har vært barn
- at angrep fra ulv er uvanlig
- at mennesker ikke er et naturlig byttedyr for ulv

Det går altså ikke an å si at ulv er totalt ufarlig for mennesker, men som rapporten viser er det svært lite sannsynlig at ulv er farlig for oss turgåere og terrengløpere. Faren for å havne utenfor et stup, drukne i et vann eller å bli truffet av et veltende tre er nok større. Forskjellen er at disse siste tingene ikke stopper oss fra å gå og løpe i skogen.

Slik håper jeg det blir med «ulveskogen» også. Ulven har nok kommet for å bli – det vil vi vel venne oss til – og om x antall år vil forhåpentligvis ingen la være å gå der selv om man teoretisk kan støte på en for oss mennesker vanligvis helt ufarlig ulv.

Mens vi venter på det; kanskje det er et marked for «ulveskrekk-kurs»
Vi har jo flyskrekk-kurs!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar