Stolpejakt i Re (aug 2016) - 839 år etter slaget på Re

«Slaget på Re» tegnet av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla. 

Slaget ved Re i 1177 var faktisk det andre slaget her, det var også et slag her i 1163. Mest kjent er det siste slaget der Birkebeinerne ble slått av Magnus Erlingssons menn - Magnus som var konge av Norge til 1184 og som var sønn til Erling Skakke som vant slaget i 1163.

Det får være nok om den gamle historien, nå er det min historie jeg skulle skrive om. Jeg var forresten på stolpejakt her i 2015 også, men denne gangen var boligområdene og skogen ved Revetal supplert med fire topper andre steder i kommunen (se kartbildet fra Stolpejaktappen).

Re er kanskje ikke så kjent som kommunenavn. Den delen av kommunen der kommunesenteret Revetal ligger het jo Ramnes før sammenslåingen med Våle i 2002. Det var ikke lenge kommunen fikk hete Re heller, for nå skal Re slås sammen med Tønsberg.fra 1.1.2020.

Stolpejakt 2016
Dette er en av stolpejaktturene jeg aldri rakk å dokumentere på sensommeren i fjor... det var vært noen usedvanlig travle måneder. Turen -(e) jeg skal skrive litt om nå ble foretatt 31. august 2016. Etter denne gjenstår kun dokumentasjon av de to stolpeturene i Ålgård og Stenberg/Bergsmarka Gjøvik.

Klikk på linken og få svaret:
Hva er stolpejakt?
Der finner du også link til alle mine 82 stolpejaktblogger med tusenvis av bilder.

Stolpejakten i Re 

Egentlig hadde jeg planlagt å legge inn denne turen på vei ned til Ålgård neste uke. Jeg er glad jeg ikke gjorde det, hver av turene var en grei munnfull for meg. Og denne onsdagsturen til Re hadde også en ekstra utfordring i de fire toppturene - og da spesielt turen til stolpe 22 på Brattås. At det ikke var lenger tur denne dagen var greit siden dagsformen ikke var helt topp (sliten etter mye stolpejakt den siste tiden).

Før jeg reiste hjemmefra hadde jeg studert tilgjengelige kart og også googlet de ulike toppene. Selv om avstandene er små kan det være vrient å finne fram på 1:50:0000 kart uten stier, det fikk jeg merke på turen til Brattås, og enda mer på turen ned fra Brattås.

De fire toppturene ble på 10 kilometer og tross alt bare 393 høydemeter. Sammen med turen på hovedkartet på Revetal ble det 17 kilometer (16,71) og 577 høydemeter og et tidsforbruk på 3:15 - altså ingen superfart akkurat.

De fire toppene... det fulgte ikke med noen beskrivelse av hvor man burde parkere eller andre finn-fram-tips.

Ryksåsen:

Jeg startet lengst nord med stolpepost 21 "Ryksåsen" 240 moh. Utgangspunktet var fra en sidevei til fv 314, nord i Re - rett vest for Holmestrand. Hele turen lå innenfor Ryggåsen naturreservat. et var typisk Vestfoldterreng med mye variert løvskog.

Parklignende terreng i motbakkene... kun 84 høydemeter fra der jeg parkerte til toppen, og bra merket løypa - selv om jeg lot meg lure ev en annen topp litt før selve Ryksåsen.

Fra toppen med stolpepost 21 i bakgrunnen. Ingen utsikt og ingen tynnluft her oppe.

Brattås:

Neste stolpepost var på Brattås 194 moh. Jeg så først etter en mulig sti/turskilt fra østsiden, men Brattås er nok ikke noe stort turmål. Jeg hadde googlet meg til en som hadde fulgt en gårdsvei fra fv 525 på vestsiden, og deretter fulgt terrenget med kompass. Jeg valgte samme taktikk, men uten kompass. På stolpejaktturene prøver jeg så sant det er mulig å forholde meg til papirkart og uten bruk av stolpejakt-appen (med GPS) og uten bruk av kompass. Må jo gjøre det litt utfordrende.

Jeg fant veistubben, og et gammelt traktorslep litt videre som bare ble borte, og dessuten måtte jeg etterhvert komme meg østover mo selve toppen. Det ble en litt krevende tur gjennom villmarka (se bildet ovenfor), men ikke vanskelig å finne toppen etter 135 høydemeter

Her er toppen på Brattås - eller Kilebrattås - med stolpepost 22. Utsikten østover mot Revetal var bra her oppe.

Det var bratt og ulendt der jeg gikk opp, så jeg valgte en sørligere og lengre rute ned igjen. Det var ikke noe sjakktrekk. Jeg støtte på masse kronglete skog, fant ingen god rute vestover og dro meg alt for langt sørover i stadig mer ugjestmildt terreng. Ikke noe som minnet om verken stier eller dyretråkk her.

Jeg fulgte etter hvert et område med nyskog der det åpenbart hadde vært hogd ut for 10-12 år siden. Stedvis litt antydning til traktorspor, men mest gjørmete og tett kratt. Jeg kom ut på fv 525 1,5 km lenger sør enn der jeg gikk ut... lettere desillusjonert.

Toppunktet er rett etter 1-km-merket.

Stamnås:

Den tredje av toppene var Stamnås 146,5 moh sør-øst for Revetal. Igjen ble det gjetning på hvor jeg greiest kunne komme til toppen. Ikke noe tydet på stier vestfra eller nordfra, men det så ut til å gå en sti fra Østre Dal på østsiden av åsen. Og joda, ved et lite småbruk var det faktisk en turvei/sti innover, gjengrodd i starten, men senere delvis merket (gammel merking) og grei å følge. Halvveis var det et stikryss som tyden på at jeg kunne kommet opp også fra vestsiden. Nesten på toppen møtte jeg til og med to andre turgåere. Det gikk litt opp/ned underveis. Dermed ble det 139 høydemeter selv om toppen bare lå 100 meter høyere enn utgangspunktet.

Sjøssfjell:

Den fjerde bonusposten var stolpepost 21 på Sjøssfjell 144 moh, ovenfor boligområdet (Bergsåsen) i lia opp mot Sjøssfjell rett vest for Revetal. Jeg kjørte lang opp i boligområdet og parkerte ved turveien opp mot mobilmasta og der den gamle speiderhytta har forfalt. Det var en lett og fin tur, men jeg fant ingen stolpepost på toppen slik det framgikk av kartet. Dermed måtte jeg fiske fram mobilen og sjekke stolpejakt-appen - og så da at stolpen var lenger sør ved en varde ikke langt fra radiomasta.

Resten av turen, 18 stolpeposter på Revetal:

Som i fjor parkerte jeg ved rådhuset og Re-torvet kjøpesenter for å besøke stolpene i boligområdene på Revetal og i Valleåsen like ved. Alle stolpepostene var lagt i eller ved terrenget, ingen utpreget urbane stolpeposter slik det i utgangspunktet er mest av i andre distrikter. Dermed er det ingen veldig interessante bilder å vise fram.

Stolpepost 2 kan skimtes i gresset ved siden av lastebilen (se topp-bildet) - midt i mot Montér-bygget.

Stolpepost 3 lå ved en av buskene i enden av parken ved krysset Torggata-Valleåsen.

Stolpepost 5 i åpen skog mellom det nye helsehuset og bebyggelsen.

Stolpepost 12 med en av flere dekaler montert på hodet, sikkert for å få mer oppmerksomhet.

Stolpepost 6 i skogkanten like ved boligområdet innunder Valleråsen.

Stolpepost 7 ved enden av bekken som renner ut i Storelva - også denne sideelva/bekken  er kalt storelva på norgeskart.no.

Trapp mellom nedre og nest nederste Valleråsen. Alle de fire parallelle veiene her heter jo Valleråsen!

Stolpepost 16 i Valleåsen like ovenfor den øverste av Valleåsen-veiene.

Litt lenger nord på åsen var denne spennende (kremt) mobilmasta. Rundt omkring på Østlandet må jeg ha vært innom 40-50 ulike mobilmast-stolpeposter!

Morsomt terreng med overraskende få stier. Her er stolpepost 13 ved en rotvelt. Like ved - i bakgrunnen - er det en leirplass med gapahuk. Hit er det greii adkomst på sti sørfra, men jeg gikk jo vest-øst.

Her har jeg kommet med fra vestre til østre høyderygg i Valleåsen, til stolpepost 16.

Jeg har vært innom stolpepost 17, 9 og 10 (i skauen) - og har nå kommet til stolpepost 11 der jeg møtte denne kvinnen som også var på stolpejakt. Stolpene lå i skogen, men jeg var flere steder gjennom boligområder på vei til neste stolpe.

Endelig et motiv igjen som ikke bare var skau, selv om disse hytterestene ved stolpepost 8 snart er tilbakeført til skog igjen. Fra skog er du kommet - til skog skal du bli.

I jordekanten nord for Valleåsen var jeg først innom stolpepost 18 og er her ved stolpepost 4 ved Kjølsrudveien.

Siste stolpeposten på Revetal var stolpepost 1 i skogen like ved idrettsanleggene foran ungdomsskolen. En evt. neste gang håper jeg på noen flere urbane poster her og i Bergsåsen. Det er den urbane delen av stolpejakta jeg liker best, skogen er ganske lik over alt... og skogspostene blir mer som vanlig turorientering.