tirsdag 9. mai 2017

Nittedal på langs og kryss og tvers og opp og ned - på jakt etter stolper

Det står i passet mitt at jeg er fra Nittedal, altså er jeg en Nittedøl. Jeg ble født på Rud for snart 67 år siden - men bodde der bare et halvt år før familien flyttet til Fjellhamar der jeg vokste opp, så jeg regner meg for å være Lørenskauing!

Stolpejakt i Nittedal er en omfattende greie med stolpeposter fra Hakadal i nord til Gjelleråsen i sør. Jeg delte inn de 86 postene i fem runder. Den lengste runden tok jeg lørdag i fantastisk sommervær, de fire andre rundene dagen etter i kaldere vær, men fortsatt sol og fint turvær. De siste 14 av 100 stolpeposter blir ikke satt ut før 14. mai.

49 km
Totalt ble det 49 kilometer til fots, gående og joggende, 1190 høydemeter og en tidsbruk på 7,5 time, og ikke minst 279 bilder.

Hva er stolpejakt?
Klikk på linken ovenfor og få svaret.
Der finner du også link til mine 82 stolpejaktblogger 2014-2016 (4642 stolper) med masse bilder.


De fem stolpejakt-rundene i Nittedal:
1: Slattum, Li, Hagan, Skytta
26 stolpeposter, 2 timer 8 min, 13,3 km, 358 høydemeter

Egentlig var planen å ta to runder på lørdag, men jeg var litt for treg opp av senga - og jeg måtte hjem til grillgjester. Dermed ble det bare runden på Slattum, Li, Hagan og Skytta. Det var et fantastisk flott vår (sommer)-vær med 20 varmegrader i skyggen og superhot i sola. Nesten som i Marokko for noen uker siden!

Når det ikke var skoledag var det greit å parkere ved Slattum skole.

Dagens første stolpepost (97) lå i gangveien mellom skolen og Nittedalsveien gamle rv4).

Stolpepost 98 i jordekanten ved Slattum Terrasse. Romeriksåsen i bakgrunnen.

Stolpeost 99 var i blindveien i enden av Slattum Terrasse. Ikke så langt inn som det var tegnet på kartet (ved det tekniske bygget) men lett å finne likevel.

Stolpepost 100 ved den blåmerkede turløya mellom Slattum Terrasse og Nitelva, Stolpen er i krattet til høyre.

Dette bildet fra stolpepost 79 ble tatt dagen etter. Jeg passerte her på lørdagsturen, men var så fokusert på neste stolpepost at jeg rett og slett overså denne. Dermed ble det ekstra besøk dagen etter.

Stolpepost 80 lå på toppen av denne turveien ovenfor Li skole.

Her er stolpepost 80 sett ovenfra Almeveien.


Stolpepost 81 i Rogneveien. Hvis man ser godt etter ser man at Nittedal skrur fast stolpepostene sine til lysmaster, trær og annet, mens man ellers bruker strips. En "morsom" bakdel med det er at man ikke så lett ser hvor stolpen er om man kommer fra feil kant - da ser man jo gjerne stripsene først, men slik er det altså ikke i Nittedal.

Stolpepost 79 mellom blokkene i Heggveien og Nitelva skulle vært i stikrysset der jeg tar dette bildet fra. Stolpen var derimot 100 meter lenger ned i bakken der vi kan skimte en annen stolpejeger.

Stolpepost 77 på ei fotballøkke på Skyset.

Det ble en litt krokete omvei forbi Åsbekken og skogsstien opp til stolpepost 76 like oppunder Snarefjellet. Det finner kanskje en snarvei mellom Skyset og Snarefjellet, men jeg velger heller en sikker omvei enn å lete i "blinde". Stolpen er i klemt inn ved buskene til høyre.

Stolpepost 75 var i rundkjøringa lengst inn i Gåsebyveien, den høyest beliggende bebyggelsen på Hagan, og bare 200 meter i luftlinje fra Ringnes sitt enorme anlegg på Gjelleråsen.

En joggekilometer senere og etter å ha krysset gamle rv4 (nyveien går i tunnel under området her) kom jeg til en flott tursti gjennom bebyggelsen, og midtveis var stolpepost 86 ved denne rasteplassen ved Furulia på Skytta. I år var det ingen stolpeposter på det store industrifeltet på Skytta, alle ni stolpepostene var i boligområdene.

Stolpepost 87 var i hundremeterskogen øverst i Brennalia.

Her har jeg kommet ned til Skytta Bo- og servicesenter. Været var som sagt strålende, og alle "gamlingene" satt ute i sola og koste seg. Gamle meg kom joggende forbi på stolpejakt. Stolpe 88 ligger ved brua over bekken der turveien svinger til høyre.

Jeg svingte litt for langt inn i skauen på vei til neste stolpe, og fant i stedet denne turorienteringsposten til Nittedal O-lag.

Stolpepost 89 lå litt inn i skogen ved Blåtoppveien.

Skigard er vakkert. Her ved stolpepost 90 der stien går ned til Skyttaputten.

Stolpepost 91 i et lite friområde i boligområdet ovenfor Porsveien.

I dette området (stolpepost 87-94) var det et supplerende o-kart i tillegg til OpenSource-kartet, og det var jo mye enklere å følge når jeg først husket å se på baksiden... Til stolpepost 93 fulgte jeg en skogssti over en lang stuprekke fram til stolpen, som lå der en sti gikk ned til Bregneveien.

Til denne brua ved Skyttamyra (stolpepost 93) fulgte jeg den våte stien over myra i stedet for å gå i kanten av parken ved bebyggelsen. Så ble jeg våt på bena denne gangen også!


Stolpepost 94 var i terrenget innenfor enden av Skyttamyrveien.

Da har jeg kommet meg til Øvre Skytta, og jeg har vel opplevd mer nøyaktig karttegning enn i veisvingen der det tok av to stier. Jeg fulgte feil sti i hundre meter før jeg altså forsto at det var feil. Den stien jeg skulle følge var det ikke lett å se utgangen på. De som går med app/GPS opplever ikke slike "blemmer", men jeg vil altså ikke bruke slike hjelpemidler. Stolpepost 95 lå i et stikryss i skogen mellom Øvre Skytta og Postveien.

Til stolpepost 83 ble det en stor omvei. Det var tegnet inn en sti fra Postveien inn mot et friområde over mot Åsheimgrenda, men for meg så det veldig privat ut der det skulle vært en passasje, så da tok jeg "den store runden". Jeg kuttet litt gjennom terrenget når muligheten bød seg, og tråkket litt i krattskogen før jeg kom til stien ved Stolpepost 84.

Litt lenger nord i det samme skogsområdet var stolpepost 83 der stien fra Åsheimgrenda kom opp til denne fine plassen.

Stolpepost 85 på en sti som kutter ned mot turveien i Bekkefaret - rett ovenfor Hagan sentrum.

Stolpepost 82 ved en snarvei innerst i Hagens vei på Hagan.

Så ble det en kilometer transport-jogg langs Nittedalsveien ned til stopepost 96 ved undergangen på Markerud.

Stolpeposten her ved Markerud gård var lørdagens siste, de fire neste turene (60 stiolpene) måtte vente til neste dag. Når jeg hadde jogget ned til Slattum skole der bilen sto kunne jeg fornøyd registrere at runden hadde gått betydelig raskere enn "fryktet". Det var nesten trist å avslutte så tidlig i det fine været, men det er nå hyggelig med grillgjester også da - og forretten hadde vært fortreffelig.



2: Tøyenhaugen, Kirkebylia
8 stolpeposter, 1 time 24 min, 9,2 km, 158 høydemeter

Søndagens første runde var med utgangspunkt fra Hakadalshallen og ungdomsskolen på Elvetangen. Det var betydelig kaldere enn dagen før, men sola hadde akkurat kommet fram - og selv om det blåste litt var det fint turvær. Totalt 60 stolper ventet denne dagen.

Etter å ha krysset Nitelva og jordene ved Tøyen kom jeg til dagens første stolpepost mellom MS-senteret og det nye byggefeltet bortenfor. Her på MS-senteret var jeg på mange besøk i "gamle dager" da svigerfar var på flere rehabiliteringsopphold her.


Stolpepost 15 ved MS-senteret sto med utsikt mot Varingskollen der det ennå er snø i løypetraséen. På toppen av Varingskollen er stolpepost 1 i Nittedal, men den settes ikke ut før 14. mai.

Stolpepost 16 ved Tøyen.

Frode, som bor like i nærheten, (medlem i Romerike Ultraløperklubb) så en gubbe i gul/svart jakke, og kjørte etter for å hilse på. Jeg fikk en lang hyggelig prat med eventyreren som til enhver tid har et eller annet "prosjekt" på gang... Men jamen kunne det gått veldig galt da han i februar ble slått ned på åpen gate i Oslo, se avisoppslaget i lokalavisa Varingen nedenfor.



Frodes blogg: Exploring the limits

En godt inneklemt stolpe, men i år var jeg bedre forberedt enn på en tilsvarende delvis overmalt stolpe ved Hakadal ungdomsskole i fjor. På en stolpejaktstand for en uke siden fortalte Dagfinn (han som hadde satt opp stolpen) om den idéelle plassen der han ikke trengte skruer for at stolpen skulle holde seg på plass.

Stolpepost 20 var på busskuret ved Kirkerud.

Til stolpepost 17 fikk jeg en tur på sti oppover mot Romeriksåsen. Det stien tok av fra en gårdsvei sto en blid eldre kar og pekte ut veien videre.

Det ble en fin tur på teknisk sti langsetter lia fram til stolpepost 18 litt ovenfor Glittredumpa.

Glittre Sanatorium fra 1925 (den eldste delen) var opprinnelig et tuberkulosesykehus, men er nå LHLs  lungesykehus. Denne virksomheten, akkurat som hjerteklinikken på Feiring, skal i løpet av 2018 flytte til det nye store LHL-sykehuset på Jessheim.

Stolpepost 19 er i skyggen ved muren i forgrunnen.

Nei, det er ingen stolpepost her i Gamle Glittrevei, men jeg måtte jo ha med bilde av bygget der min arbeidsgiver i 29 år, Rank Xerox (Xerox) hadde lager fram til slutten av 90-tallet.

Langs traktorveien mellom Gamle Glittrevei og Kirkerud var stolpepost 21 ved en stolpe

Utsikt fra brua over Nitelva ved Fossen.

Siste stopp på denne runden var stolpepost 22 ved Shellstasjonen. Da var det bare å jogge seg de 2 kilometerne langs rv4 tilbake til Elvetangen.

Namnam, jeg fikk dette lekre bakverket av Frode - og sparte det til jeg var tilbake i bilen.


3: Åneby
8 stolpeposter, 45 min, 3,8 km, 89 høydemeter

Jeg kunne ha tatt Ånebyrunden sammen med den forrige, men det hadde medført 3 kilometer ekstra på kjedelig landevei uten særlig annet enn trafikken å se på. Dermed kjørte jeg til Åneby og parkerte nede ved rv4. Jeg foretrekker forresten alltid å starte lavt i terrenget slik at jeg tar høydemeterne tidligst mulig og avslutningen på rundene blir lette.

Fra Meny-butikken gikk turen først inn til stolpepost 30 i Bliksrudstubben.

Her har jeg kommet meg øverst i Grindbråtan der stolpepost 29 er ved det røde garasjebygget.


Stolpepost 28 var ved ballbingen i det store rekkehusfeltet ved Grindbråtan.

Stolpepost 27 i Hesteskoveien.

Stolpepost 26 ved p-plassen Åneby stasjon.

Her ved galleri Kai Jensen var det stolpe også i fjor, men da var den her ved inngangen. Jeg grublet lenge før jeg forsto at det var enda en inngang til atelieret, fra baksiden. Jeg er ganske sikker på at det ikke var slik i fjor... Da var altså stolpen omtrent der dette bildet er tatt fra.

Her, på baksiden mot Åneby stasjon, er stolpepost 25 ved den andre porten.

Stolpepost 24 ved Sandmoveien.

Stolpepost 23 var bak bjørka ved Meny. Bak bygget står bilen og venter på neste transportetappe.



4: Rotnes (Nittedal sentrum)
30 stolpeposter, 2 timer 1 min, 12,36 km, 312 høydemeter

På søndagens tredje og lengste runde kunne jeg velge mellom OpenSource-kart og o-kart. Da var valget enkelt, jeg brukte o-kartet. Akkurat som med de andre kartene hadde jeg kopiert og forstørret kartene slik at jeg slapp å bruke briller eller lupe for å lse kartet. Også på denne runden ble det en halvblanding med gang og jogging... et behagelig tempo! Det var varmeste tiden på dagen, og fint på tur i sola. På denne runden måtte jeg ganske mange andre stolpejegere, det var jo hyggelig.

Jeg parkerte ved idrettsanlegget på Bjertnes, men måtte krysse Hadelandsveiuen (rv4) for å komme ned til stolpepost 31 ved tennishallen.

Tilbake rett ved der jeg parkerte og stolpepost 32 som jeg nesten glemte bort. På andre siden av veien er Elkjøp, Maxbo og altså tennishellen.

Jeg fulgte den fine stien mellom Ørfiskebekken og Kvernstuveien til neste stolpe.

Stolpepost 60 vei ei bru over Ørfiskebekken. Litt lenger opp langs elva ligger Kruttverket der det var flere stolpeposter i fjor.

Stolpepost 59 ved Kvernstua, eller rettere sagt der Kvernstua hadde stått.

Stolpepost 36 ved Nedre Nygård

Stolpepost 37 ved ei balløkke på Nygård.

Stolpepost 38 i hundremeterskogen mellom Nygårdsbakken og Nyveien.

Stolpepost 35 på en stolpe ved Øvre Huseby

Stolpepost 39 i Velveien.

Stolpepost 40 i Bakkeveien. Stolpejegerne jeg tar igjen her fikk feilkode da de scannet inn QR-koden på stolpeposten - antagelig bugs... Slik sett er det greit å ta bilder av kodene og legge inn på pc når jeg kommer hjem.

Stolpepost 42 i Sagerudveien.

Det var tett mellom stolpene på Rotnes, Stolpepost 44 er i krysset mellom Askeladdveien og Svartkruttveien.

Stolpepost 43 lenger ned i Svartkruttveien. En stolpejeger står ved stolpen.

Stolpepost 45 var tegnet inn ved p-plassen innerst i Georg Frølichveien, men var litt ned i lysløypa..

I skogen på endre siden av Ørfiskebekken støtte jeg på en ordinær tur-o-post. Tur-o-postene er gjerne lenger inn i skogen og litt vanskeligere å finne enn stolpeposter, men når du først er ved posten er jo disse flaggene mye lettere å få øye på enn stolpene - så det er ingen grunn til å bli skremt over å ta steget fra stolpejakt til turorientering.

Stolpepost 46 var på Skiskytterstadion på Sørli.

Mellom skiskytterstadion og skihytta var stolpepost 48 og en turlagspost.

Stolpepost 47 var ved skihytta på Sørli.

Stolpepost 49 ved Store Vassøytjern - en idyll midt i boligområdene.

Stolpepost 51 ved Hulderveien.

Nei, dette er ikke Store Vassøuytjern, men Vesle Vassøytjern på andre siden av Trollveien. Her var stolpepost 50 - som også er avbildet på blogginnleggets toppbilde.

Stolpepost 52 ved gangbrua over Gjøvikbanen ved Nittedal stasjon.

Nittedal stasjon sett fra den overbygde gangbrua.

Stolpepost 53 ved Furustua (Granstua barnehage) i lia ovenfor Nittedal stasjon.

Litt lenger opp i Høgdaveien var stolpepost 58 i denne lille parken.

Stadig høyere opp i lia. Her er stolpepost 57 i Lyngveien

Stolpepost 56 lå innerst i Peiskrokveien, her går stiene inn mot Ørfiske og resten av Nordmarka.

Stolpepost 55 nederst i turveien mellom Skogveien og Utsiktsveien.

Stolpepost 54 i en liten avstikker til Utsiktsveien.

Her har jeg krysset under Gjøvikbanen og kommet ned i boligområdene sør for jernbanen. Stolpepost 41 lå i enden av friområdet ved Utheim Grendehus.

Så har jeg jogget ned Alf Prøysens vei, krysset Stasjonsveien og kommet langt ned i Bråtaveien der stolpepost 34 var. Jeg har jo vokst opp i Bråtaveien, men det var veien med samme navn på Fjellhamar.

Siste stolpepost på denne runden var nr 33 ved gangveien mellom Stasjonsveien og Rotnes skole. Da var det bare en 4-500 meter ned til der jeg hadde parkert. Det var jo en "snill" runde med hele 30 stolpeposter på 2 timer! Og bena? De var forsåvidt OK, men jeg hadde litt føling med en strekklignende irritasjon i høyre legg. 


5: Holum skog
14 stolpeposter, 2 timer 3 min, 10,01 km, 273 høydemeter

Siste runde var på Gjelleråsen, først og fremst i boligområdene på Holum Skog. Det var hardt å brekke i gang den gamle skrotten etter hver transportetappe, og på denne siste runden ble det nesten bare gåing i det kuperte boligområdet - det som for x antall år siden var "det kuperte o-terrenget". Jeg bodde jo på andre siden av åsen, og selv etter at motorveien delte Gjellerårmarka i to, løp vi mye orientering her. Til dagens siste stolpepost fikk jeg et påslag på minst 30 minutter - siden kartet stemte dårlig med terrenget (les; jeg tråkker ikke over private hager).

Jeg parkerte ved Holumskogen skole, men det startet ikke alt for bra på denne runden. I Stamveien midt i mot skolen skulle stolpepost 68 ligge ved enden av industriområdet (se bildet) i følge kartet, men jeg fant ingen stolpepost der. Dermed måtte jeg fiske opp mobilen og sjekke med appen, men den viste samme stolpeplasseringen. Når jeg deretter så postbeskrivelsen ante det meg hvor jeg kunne finne stolpen.

Ved en sti ut fra Stamveien lå stolpepost 68, 100 meter unna der den var tegnet inn. Jeg hadde gått rett forbi, men så jo i utgangspunktet ikke etter noen stolpe der. Men, alt OK, jeg fant'n!

Stolpepost 67 var ved en sti innenfor Ørretveien.

Etter en tur innom boligveiene var det inn på en annen sti ved Harrveien der stolpepost 66 skulle være ved en kraftlinjemast. Jeg fant stolpen med så ingen mast i farta.

En tredje avstikker ut fra boligområdene til stolpepost 65 ikke langt fra Svarttjern ved stien opp mot Karushøgda. Jeg fant ikke utgangen på stien - som antagelig gikk gjennom en hage, og tråkket rett på gjennom en liten skogsflekk til ilter bjeffing fra en nabohund.

Stolpepost 64 lå ved turveien ned mot Velhuset i Morteveien.

Stolpepost 69 ved en snarvei mellom Røyeveien og Røyeveien. I Nittedal har man flere steder samme navn på alle veiene i et begrenset boligområde. Det var f.eks. 6 stk Røyeveien, så her gjelder det å holde orden på hvilket husnummer man skal besøke. 

Turveien mellom Holum Skog og Skillebekk er antagelig en del av Oldtidsveien  eller Kongeveien. Fine stabbesteiner var det i alle fall nedover her. 

Jeg måtte klatre litt opp igjen fra turveien, til der stien kommer opp mot Ørkyteveien.

Stolpepost 63 kom litt brått på, den var tegnet litt lenger inn denne veien som kanskje var privat.

Stolpepost 62 ved den store plassen nedenfor blokkene i Ospelia.

Da har jeg kommet ut fra Holum Skog og ned til turløypa på Skillebekk i retning Liastua. Også denne stolpeposten dukket opp 100 meter for tidlig, men nå var jeg forberedt på slike detaljer....

Så ble det en lang vandring først for å kryssse  Rv4 i lyskrysset på Skillebekk/Vestli, og deretter langs rv4 til stolpepost 71 like ved gangbroa over mot Nittedalsiden igjen. Denne og forrige stolpepost lå så vidt inne i Oslo.

En ny drøy kilometer opp mot Gjellråskrysset og inn Karushøgda. Stolpepost 74 lå ved en tursti opp mot Karuslia. Opp der kunne jeg like gjerne fortsatt.... men det forsto jeg ikke før senere.

Stolpepost 73 skulle ligge i et stikryss på Indianerstien like ved Karushøgda 30-32. Det var tegnet inn to utganger på stien, men der var det jo bare hager. Jeg dro tilbake til et veikryss for å sjekke at jeg virkelig var på rett sted, og til slutt måtte jeg fram med appen/GPS-markeringen. Selv om det så veldig privat ut fulgte jeg en steinlagt vei inn forbi det ene huset mot skogkanten, men så ingen sti bak gjerdet der. Deretter dro jeg ned i bakken og prøvde turveien som var tegnet inn sørfra og som jeg ikke fant ved første forsøk. Det var ingen turvei eller sti der. Det var en trang dal dom jeg klarte å følge først i kanten av en hage og deretter til det buttet i kvisthaugen på bildet. Javel da, jeg fikk ta  turen via Store Mortvann og stolpe 72 og følge Indianerstien fra den kanten.

Stolpepost 72 ved sørenden av Store Mortvann.

Det var jo greit nok å følge Indianerstien i litt vått og delvis kupert terreng opp til Stolpepost 73. Deretter måtte jeg opp forbi posten for å se om jeg fant utgangen på stiene. 

Joda, her slutter et svakt tråkk innunder hagen der jeg tidligere hadde stått ved gjerdet i bakkant på noe som åpenbart så ut til å være en privat hage. Tauet tyder jo på at dette er en legal vei å følge forbi huset ovenfor her, men man skal være lokalkjent for å forstå slikt. 

Klager
Jeg så at Stolpejakten Nittedal skrev på facebook i dag at de hadde fått klager på at noen tråkker over private hager.  Jeg utelukker ikke at det gjelder en av de "stiene" jeg hadde unnlatt å gå i løpet av dagen. Kanskje kartet og ikke folks opptreden er problemet her. Dette gjør jo ikke noe for meg, men det er kjedelig hvis arrangøren - som gjør en kjempejobb - skal få klager unødvendig .

Den andre stien opp fra stolpepost 73 var tydeligere enn den andre, og åpenbart den som sist var i bruk (er i bruk). Hvem som bor der? Jo, en kjenning fra Østmarka OK som før helgen skrev på fb-siden min at han bodde 40 meter fra stolpeposten ved Indianerstien. Jaggu traff jeg på'n også, så vi hadde en kort hyggelig prat uten at jeg fikk noen klar forståelse på at det var en farbar sti der. Han sa derimot at han ikke brydde seg med de som krysset hagen på vei ned mot Indianerstien.

Fornøyd med å ha funnet alle stolpene
Noen få feilplasserte stolpeposter og noen manglende turveier er mest krydder til opplevelsen, det er ikke noe jeg irriterer meg over. Da er jeg bare enda mer fornøyd med tross alt å ha funnet alle stolpepostene. Det hadde vært fem fine runder i flott vær - og det var greit å slippe alle de spredte postene vi hadde lags kanten av Romeriksåsen i fjor. Men jeg savnet runden lengst i nord ved Hakadal Verk - der var det mye gammel fin historie å sette seg inn i.


Flere turer til Nittedal
Det blir altså en ny tur for å ta de 14 stolpepostene som settes ut ved Varingskollen 14. mai.

Litt senere, 10. juni, skal jeg sammen med min gode venn Stein Frode være med på DNT/Nittedal Turlag's 35 kilometer lange 7-topperstur - der Varingskollen er med som fjerde topp. Stein har forresten for et par år siden flyttet fra Oslo til Rud, ikke langt fra der jeg bodde mitt første halve leveår.



Tidligere stolpejakt-turer i 2017:
Tyvstartet årets stolpejakt i Ullensakerterrenget
Herlig vårvær og Stolpejakt i flyplassbyen
Fjerde året med stolpejakt i Gjerdrum - som vanlig i strålende vær!

Jeg har vært innom totalt 241 stolpeposter på 135 km til fots så langt de siste 8 dagene.
Hvor ender det i år? 3000 eller flere?

4 kommentarer:

  1. Fantastisk bra dokumentasjon Olav, Alle feilplasserte stolper har fått oppdatert sine koordinater i appen i dag. Så får heller de o-frelste bruke nødløsningene når de trenger dette, Skal se om vi får oppdatert de nedlastbare kartene slik at disse også viser rett posisjon

    SvarSlett
  2. Takk for det. Avvikene er jo ganske små, man må nesten være o-løper for å reagere på dem. Dette var ikke ment som kritikk, men er bare en del av opplevelsen min som jeg beskriver.
    Litt verre er det med en del snarveier eller stier på kartet som enten ikke eksisterer eller går over privat grunn eller ser ut som privat grunn).

    SvarSlett
  3. Dag Helland Pettersen22. mai 2017 kl. 00:35

    Flotte bilder og gode kommentarer! Kartgrunnlaget har vi fra Nittedal kommune hvor mange smett er lagt inn. Desverre er det en del privatisering, som kommunen ser på og vi får åpnet, slik at tilgjengeligheten bedres.
    Deltagelsen i Nittedal er økende og i år setter vi også i gang skolekamp. Ha fine turer på dine neste stolpejakter. Fint at du blir med på vår 7-fjellstur!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dere gjør en kjempejobb. Det overskygger alt annet. Det med kartkommentarer er mer å betrakte som faktabeskrivelse - og uansett ikke kritikk.
      Akkurat det med "smettende" (fint ord) som du kaller dem er en utfordring. Ref bl.a. kritikken som Stolpejakta sendte til deltagerne på facebook i dag, til tross for at de følger tilsynelatende lovlige smett og stier. Der det er fare for at ulovlige smett benyttes bør nok stolpene legges annerledes - eller deltagerne må varsles på noe vis. Omveier er OK, men uten skilting er det ikke mulig å se hvilke smett som er forbudte.

      Litt interessant at det er så mange slike "smett" i Nittedal - og ikke minst mange som er på kartet som åpenbart ikke er gyldige lenger.

      Slett