Denne turen fant sted 6. juli 2017, men dokumenteres først i dag 28. januar - over et halvt år senere.
4 timer på sykkel i stedet for 8 timer til fots, det høres ganske opplagt lettere ut, men det føltes ikke slik der jeg sleit med opp og ned i liene nord og vest for Brumunddal (ca 800 høydemeter). Sykkelen hadde ikke vært brukt på et par år, og jeg slet tungt i motbakker og hadde hjertet i halsen i utforbakker. For ikke å snakke om hvordan håndledd og nakke og rumpe hadde det....
Men, før jeg kom til sykkelrunden var jeg på to kortere runder til fots; i Brumunddal sentrum og i Moskogen utenfor Moelv. Været var ganske bra, lettskyet og 18-19 grader - men på slutten av dagen hadde jeg flaks som unngikk et kraftig tordenvær jeg så litt vest for der jeg befant meg.
| Hva er stolpejakt? |
| Klikk på linken ovenfor og få svaret |
Stolpejakt i Ringsaker 2017
Totalt 50 stolper - 60,2 kilometer - 5 timer 52 minutter totalt (51,1 km og 4:11 med sykkel)
Sykkelpostene med utgangspunkt fra Rudshøgda
Bildeminner fra tur 1: Brumunddal
13 stolpeposter, 3,5 km, 40 minutter
Jeg har vært mange ganger i Brumunddal, men aldri i selve sentrum. Det har begrenset seg til utallige stopp ved gatekjøkkenet eller bensinstasjonen inntil E6, helt til i dag.
Jeg har nå krysset elva Brumunda og kommet til aktivitetsparken. Bak krakkene ved turveien er stolpe 36.
Stolpe 28 mellom "Grønvold Skog og Hage" og rekkehusene i Industrigata, i parken mot Brumunda.
Her skulle stolpe 35 vært ved brua, men den var åpenbart utsatt for hærverk. Jeg fikk koden av arrangøren, så posten ble registrert.
Noen stolper senere er jeg i utkanten av selve sentrum, her er stolpe 30 ved Hageland.
En av sentrumsstolpene var her ved den nesten tørrlagte Brumunda. Det er nok mer fart i elva vår og høst. Stolpe 32 var rett nedenfor Furnesvegen (den midtre av tre bruer), brua vi ser i bakgrunnen er der innfartsvegen fra E6 kommer inn til sentrum.
Motiv fra Furnesvegen-brua
Stolpe 33 var ved trappa på hjørnet av Broparken. Der ser vi også den øvre av broene, Ringsakervegen (fv84).
Da er jeg altså tilbake på vestsiden av elva og ved stolpe 40 i en liten sidevei til Berger Langmoens veg (oppkalt etter stedets store sagbruksbedrift som nå er en del av Moelvenkonsernet.
Stolpe 39 var den siste på Brumunddal-runden. Den lå i skogen mellom Brumunddal ungdomsskole og Ringsaker vg skole, neon få fotballspark unna Sveum idrettspark.
Det ble et kort besøk, men neste gang jeg stopper for en rast i Brumunddal skal jeg dra meg inn i stedets koselige sentrum i stedet for å stoppe ved "Esso'n". Jeg glemte å ta et par skikkelige sentrumsbilder av byen (fikk bystatus i 2010. Jeg låner derfor bildet ovenfor fra kommunens hjemmeseide - fra åpninga av fontenen i sentrum i 2014.
10 stolpeposter, 5,6 km, 1 time 1 minutt
Moelv for meg er stedet vi reiste gjennom på E6 nordover, før Mjøsbrua. Men, det er også steder der jeg har noen av mine beste stafettminner i orientering; Jeg løp o-stafetten "Ringreven" 13 ganger - de fleste i herlige Moskogen der jeg nå skulle på stolpejakt. Det er noen år siden jeg løp Ringreven i Moskogen siste gang (2001), og aller siste Ringreven for meg var ved Fossen skole øst for sentrum i 2003.
Dette flotte, men svært begrensede skogsterrenget er et av de heteste alternativene for plassering av det nye Mjøssykehuset (alternativet er på Biri på andre siden av Mjøsa). Forslaget har medført store protester, og jeg håper jo man klarer å beholde denne lille skogsperlen uberørt.
Litt ukonsentrert kjørte jeg ned til småbåthavna i Brennerivika sør for Mjøsbrua i stedet for å parkere ved Moelven Brug. Det ble en ekstra kilometer både før og etter stolpepostrunden, men det var jo fint langs turveien og bort til terrenget nord for Mjøsbrua. Bildet er fra stolpe 47 innenfor Tjuvholmen.
Bilder av skogsposter blir jo veldig like, men jeg tar med noen for å vise hvor flott turterrenget er i Moskogen. Stolpe 50 ser vi i stikrysset ved den brede "Skolestien".
Stolpe 46 med nytt tråkk dannet av stolpejegere.
Stolpene var alle lett plassert i eller ved sti. Her er stolpe 44, også den ved Skolestien.
Stolpe 43 var ved badeplassen i Boligvika.
Stolpe 41 lengst nord i Moskogen, ved en stor stein der jeg helt sikkert har vært på o-løp tidligere.
Kjærlighetsstien høre jo romantisk ut.
Stolpe 42 ovenfor Hagavika - midt i mot gjenbruksstasjonen.
Til denne steinen i skogen nedenfor Moelven Brug ble det en kilometer på asfalt langs Industrivegen.
Siste stolpe i Moskogen var stolpe 48 ved denne lille skrenten.
På denne runden var det nesten så jeg fikk lyst til å løpe orienteringsløp igjen, men nei; det er et tilbakelagt stadie. Derimot er jeg begeistret for lavterskelorienteringa jeg får med stolpejakten. Da slipper jeg å mase med å løpe når jeg heller vil gå, og jeg har tid til å stoppe for å lese kartet med dårlig gubbesyn.
Bildeminner fra tur 3: Ringsaker (sykkel)
27 stolpeposter, 50,1 km, 4 time 11 minutter
På hovedkartet til Stolpejakten i Ringsaker var det 27 stolper spredd over et stort distrikt, fra Brumunddal sentrum i øst til Rudshøgda i vest og nordover i lia ovenfor Byflaten. Disse var definert som "sykkelposter" og sykkel ble også valget mitt - den eneste av årets stolpejaktturer som ikke foregikk til fots... Jeg valgte å starte fra Rudshøgda der det var lett å parkere.
Jeg hadde ikke syklet ute på to år, så turen ned til Prøysen-huset og stolpepost 8 ved denne mjølkerampa, ble en innledende sykkeltrening der jeg hele bakken ned til stolpeposten lå på bremsene for ikke å skli på løsgrusen på Prestvegen. Ingen grunn til det, men jeg følte meg ikke trygg på sykkelsetet overhodet med grusunderlag og "vaskebrett".
Stolpe 7 ved Norturas anlegg på Rudshøgda; Her ligger Norges største baconfabrikk.
Stolpe 6 var et stykke sør for Rudshøgda, like ved Solheim skole som ble nedlagt for snart 10 år siden.
Noen høydemeter lavere og etter forsiktig utforsykling (selv på asfaltert vei) var jeg ved stolpe 5 under E6, omttrent der E6 utvides til 2 felt i bakken nordover.
Fra E6-undergangen ble det 100 høydemeter opp igjen mot en stolpe ved Ødegården, før jeg bremset meg ned grusveien til denne stolpeposten (3) og videre 150 høydemeter ned på grusveien mot Furnesfjorden (Mjøsa).
Stolpepost 2 lå ved brua over Furnesfjorden, stolpen kan skimtes i buskaset. Her går veien ut mot Stavsjø og Helgøya.
Da har jeg krysset under E6, syklet en sving bortom Ringsakervegen (gamle E6) og ned under E6 igjen ved badeplassen i Pellerviken - det stolpe 1 var i gangavstand fra Brumunddal sentrum.
Sykkelen fikk bli med på de fleste bildene... her ved snarveien mellom Ringsakervegen og Fremstadvegen (stolpe 27) ikke langt fra sentrum.
Stolpe 23 ved jernbaneundergangen like ved Harpvika.
Et par poster senere, og etter en solid bom (leste kartet feil) er jeg her ved stolpe 25 ved Rognjordet, i utkanten av tettbebyggelsen i Brumunddal - og før jeg startet på motbakkene for alvor.
Her er jeg nesten oppe ved Byflaten, ved Elvsvea og stolpe 24.
Som vanlig støtte jeg på en Pilgrimsled. Veien til Nidaros er pekt ut...
Stolpe 20 var ved Kirkekretsen skole på Byflaten, i lia nord for Brumunddal.
Stolpe 19 var ved Veldre kirke, litt vest for boligområdet på Byflaten.
Her er jeg ved idylliske Nordhagenstua, midt mellom Byflaten og Rudshøgda. Her ved stolpe 14 var fødestedet til grafiker og maler Johan Nordhagen.
Høyere i lia kom jeg til stolpe 15 ved By-i-mellom-stien, turstien mellom Moelv og Brumunddal som ble åpnet i 2013, tre år etter at begge tettstedene fikk bystatus.. Her er jeg ganske midt mellom byene.
Puhh, det er tung å sykle i motbakke for en gammal krok som helt hadde glemt hvordan det var å sykle ute. Her er jeg i Kåshagvegen ved snippen
Nå har jeg syklet oppover Ellevsætervegen og inn til turen høyeste punkt ved Houm gård. Det ble en del trilling oppover bakkene i Houmsvegen. Her er jeg ved stole 17 med flott utsikt mor Brumunddal og Mjøsa. Herfra så jeg også et truende tordenvær i retning Rudshøgda, et skybrudd jeg neppe ville unngå (trodde jeg), men jeg hadde flaks!
Det ble en lang og lett seilas på sykkelen de 5-6 kilometerne fra Houm og ned til stolpe 21 i lia ovenfor Veldre stasjon.
Stolpe 22 var nedenfor Veldre stasjon (nedlagt 1988) i Fangbergsvegen (eller var det Lupinervegen?).
Her har jeg kommet til Præstvægen som var en mix av sti og kjerrevei.
Litt ned i Præstvegen (som inngår i Pilgrimsleden, støtte jeg på den mektige Tokstadfurua. Et oppslag ved furua forteller at den er datert år 1516, at den ble fredet allerede i 1918, et den er offisiell "Pilgrimsfuru" og at den i 1991 ble erklært som Hedmarks største bartre.
Og siste stolpeposten var 10'ern i Prestvegen (bilveien) nesten nede ved Rudshøgda. Håndledd og nakke hadde hatt det vondt lenge, det var fantastisk deilig å være ferdig med sykkelrunden som tippet så vidt over 50 km etter en "annerledes" stolpejakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar