søndag 20. mai 2018

Ecotrail-test i strålende vær, første 2/3 av 50km-løypa

Blankvannsbråten


I et fantastisk flott maivær jogget jeg ut fra Frognerseteren der 50-km løypa til Ecotrail Oslo starter om nøyaktig en uke. Tidspunktet på dagen er det samme, og været ser ut til å bli det samme - så her snakker vi om en veldig réell test. Jeg manglet bare konkurrentene.

At løypa starter i mest utforbakke de 2 kilometerne ned til Kollen passer meg bra, så jeg får i gang skrotten før stigningene som venter. Men, jeg merket umiddelbart at totalt nedslitte Hoka-sko ikke ga tilstrekkelig demping - og det skulle straffe seg senere på turen.

Det var overraskende lite folk å se på turen som endre på 32 kilometer. Men, det var mye annet flott å feste blikket på. Utsikten fra Midstubakken mot Oslo sentrum og fjorden er jo magisk, og spesielt marka hele veien til Sørkedalen er som en sammenhengende rekke postkort.


Det var overraskende få biler på parkeringa ved Frognerseteren.


Utsikten er upåklagelig i området ved Midstubakken. Verre er det med alle de asfalterte løypene...men det er vel priser for å få fram gode skiløpere vi kan heie på i vinterhalvåret.


Holmenkollenbakken er et mektig syn også på toppen.


Jeg ble litt småstiv i bena allerede ned mot Kollen, men i stigningene videre på en blanding av veg og sti ble det mest gåing og varmen ble den største utfordringen. Fra Voksenkollen stasjon går løypa nå vest for Tryvann i skomakerløypa - som holder grusveistandard - og grusvei var det forbi Tryvannstua og hele veien til Slaktern. Derfra var det delvis teknisk sti forbi Blankvann og vestover retning Sørkedalen til jeg møtte veien litt nord for Studenthytta.


Nederst i Tryvannskleiva var det litt snø igjen... det er nok borte om en uke.


Store Tryvann med Tryvannstua.


Langs skomakerløypa ble jeg frakjørt av en framoverlent kar på rullestol. Jeg håper han hadde batteri nok til hele turen.


Slaktern, en av flere idylliske plasser i Blankvannsområdet.


Før og etter Blankvannsbråten er det et par kilometer delvis teknisk sti. Deler av dette er i traséen til Nordmarka Skogsmaraton.


Myrås, vest for Blankvann.


Nå fulgte tre kilometer på grusvei i utforbakke ned mot Sørkedalen, og i dette partiet fra 13-16 km fikk bena mye juling. Det var støle undersåtter som møtte asfalten en kilometer før Sørkedalen skole. Nå var det også tid for å tømme ut litt småstein fra skoa... med så mye grusvei må jeg huske å ta på gaiters neste helg.


Kjellertjern, mellom Studenthytta og Svartor.. Her er jeg i gang med utforbakkene mot Sørkedalen.


Idyll ved Svartorseter.


Jeg hadde allerede veldig stive bein, og var spent på hvordan dette ville fungere i de tre kilometer sammenhengende motbakke oppover i Bærumsmarka. Det gikk - bokstavelig talt - men bena var møre, så det ble puslete løping i de tekniske stipartiene nedover forbi Abborvann og Østernvann.


Like før høyeste punkt langs veien i Bærumsmarka var det en del vindfall, men det er verre for bilister enn løpere.


I skogspartiet over mot Abborvann støtte jeg på det som var igjen av snø. Det var betydelig mer snø da jeg uka før Ecotrail 80 km i 2015 var gjennom løypa i dette området. Da lå det fortsatt litt snø også løpsdagen. 


Demingen ved Abborvann. Her skal vi videre på blåsti, og ikke følge grusveien nedover.


Kryssing av Abborvannbekken var mer utfordrende i en flomstor bekk i 2015. Nå var det bare å krysse bekken hvorsomhelst.


Østernvann nås etter et parti med mye teknisk sti - der veien går parallelt. Jeg håper alle løper riktig her, det har ikke alltid skjedd tidligere. Hvis man ved en feiltagelse løper feil de 3-4 stedene stien tar av etter en kort visitt på veien, vil man tjene masse tid på det.


Bjørnen passer på de badende ved Østernvann der stien fortsetter over Lathusåsen.


Det ble mest gåing over Lathusåsen og ned til idrettsplassen på Fossum etter 27 km - der det er matstasjon neste lørdag, og både der og i Sørkedalen må jeg få i meg mye mer drikke enn i dag. Nå hadde jeg 1,5 liter i sekken som skulle holde til hele turen. Like etter Fossum satt krampene på lårenes innside. Tidligere hadde det nappet litt i leggene, men nå var det alvor. De siste 5 kilometerne til Røa ble en blanding av krampetøying og gåsegang, og det er altså dette jeg må unngå neste helg. Da må jeg helst holde krampene unna i alle fall til Lysaker på 39 km.


Bogstadvannet med Kollen i bakgrunnen... der jeg var 4 timer tidligere.


Det er nesten tragisk å måtte gå der det er så fint som dette, men krampene sa i fra så fort jeg prøvde å jogge. Jeg avsluttet altså med 5 km gående.


Noen jogger forbi uten at konkurranseinstinktet våkner...


Lysakerelvas utløp fra Bogstadvannet. Neste uke skal jeg ha med meg hele turen ned langs elva, denne gangen stoppet jeg ved Ekraveien T-banestasjon like ved Røa.


Kramper!
Jeg hadde nesten glemt hvordan det var; krampeplagene som har fulgt meg på stort sett alle tidligere maraton- og ultraløp. I går fikk jeg en brutal påminnelse etter 27 kilometer - det var like vondt som før - og vi snakker ikke om slik pinglete krampe som du masserer bort på noen korte øyeblikk.

Her snakker vi om skikkelig krampe på innsiden av lårene, som umuliggjør både løping og gåing til jeg får massert det bort. Og mest gåing etterpå med mindre jeg tar en lengre enn lang pause.

Jaja, det var bra med denne påminnelsen en uke før Ecotrail Oslo 50 km. Da kan jeg gjøre noen justeringer før neste helg, og jeg er enda mer overbevist om at dette med "konkurranser" på ultradistanse ikke er noe for gamlinger. Det er vel ikke tilfeldig at jeg er eldstemann i startfeltet neste helg. Jeg merker meg også at de fire eldste startende i ultraløpet Soria Moria til Verdens Ende, ungdommer på 56-58 år, brøt løpet


Dagens løype der Holmenkollbakken er ved 2, Blankvann ved 11, Sørkedalen ved 17, Abborvann ved 22,5 og Fossum ved 27.



748 høydemeter opp er helt OK, men 1011 utformeter var tøft for bena. Høyeste punkt er 491 moh, laveste punkt 129 moh. Neste helg skal jeg altså ytterligere 125 meter ned til Lysaker før "havnivå"  følges til mål.



Hva lærte jeg i dag? (les; hva ble jeg påminnet om)
  • Jeg må ha bedre dempede sko. Nye Hoka-sko er bestilt og kommer forhåpentligvis i tide til at jeg får brukt dem noen kilometer før neste lørdag.
  • Jeg må bruke gaiters, for å unngå å få småstein i skoa.
  • Jeg må drikke mer underveis, og spesielt på matstasjonene.
  • Jeg må få i meg litt salt og magnesium underveis.
  • Hvordan få tak i cola etter 3 mil?
  • Jeg må smøre lår og legger før start.
  • Jeg er for dårlig trent til så lange løp, og det går for sakte bare å gå.
  • Jeg er for gammel til dette!
Jeg skal i mål uansett, selv om det kommer til å gjøre vondt. På denne turen holdt jeg tidsskjemaet jeg har planlagt for neste helg - fram til Fossum. Det ser ikke helt håpløst ut.

Jeg var litt skuffet der jeg satt på t-banen på vei fra Røa til Frognerseteren, men det hjalp veldig med en cola jeg kjøpte ved togbytte på Majorstua.


Underveis til Frognerseteren var jeg på jobboppdrag for å ta bilder fra starten på Soria Moria til Verdens Ende (161 km). 37 løpere startet, 29 fullførte, men ingen av de fire eldste (56-58 år).


Hilde Johansen var en av løperne som fullførte, til 2. plass i kvinneklassen på litt under 25 timer. Sjøl synes jeg det er helt greit å bare være reporter på dette løpet. Det er synd det ikke var slike løpet den gangen jeg var ung og sprek...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar